Verdidebatt

Trump og religionen

USA: Professor Øyvind T. Gulliksen, har kategorisk avvist mitt forsøk på å forstå president Trumps ut fra puritansk tradisjon. Gulliksen argumenterer med at Trumps «sjølopptatthet, bastante løgner og hans vanvittige pengebruk er fullstendig fremmed for reformatorisk puritanske tankegang. Men han overser en historisk trivialitet.

Personer – ikke minst i høye politiske posisjoner – kan ha en «religiøs profil og samtidig ha en moralsk undervektig livspraksis. I historien vrimler det av slike eksempler. Gulliksens andre argument er at ord, uttrykk og begreper som brukes av historiske og aktuelle aktører, ikke kan forstås og identifiseres ut fra virkningen av gitte idetradisjoner. Forutsetningen må være at aktøren selv har lest tekster fra den aktuelle tradisjon eller være opplyst av forskningen på dette felt.

Bernt Oftestad. Veien og målet – en konversjonshistorie.

Nasjonen under God

Gulliksens viser til aktuell skjønnlitteratur og faglige arbeider i USA om puritanismen og til amerikansk litteratur på 16- og 17-hindretallet. Han tviler sterkt på om president Trump har lest og satt seg inn dette materialet. Min forståelse er derfor uten dekning. Men her overser Gulliksen hvordan prosessene i kulturhistorien og den politiske historie virker. Tenkesett og ideer som har sitt opphav i fortidige tekster, blir reflektert bl.a. i diktning og billedkunst, religiøs mentalitet og teologi, politisk argumentasjon og lovgivning.

Det skyldes at slike ideer og tankemønstre anses selvinnlysende, og som derfor former kultur og samfunn. Dette skjer i alminnelighet uten kunnskap om og kjennskap til de tekster som ligger bak og som har preget samtidens mentalitet. Men noen innen eliten kan ha slik kunnskap. Og disse kan ofte virke opinionsdannende. Trump tilhører så visst ikke den intellektuelle eliten. Men han kjenner sin nasjonale barnelærdom. I en tale 6. januar 2018 tar han utgangspunkt i «The Declaration of Independence» og bruker naturretten i erklæringen til å begrunne troen på at «America» er en «nasjon under Gud». Han erstatter erklæringens deistiske gudstro med en kalvinistisk.

Han bidrar bare til å tildekke den den religiøse utfordringen fra Trump

Mens deklarasjonens Gud, Skaperen, har skapt alle mennesker like og gitt dem visse umistelige rettigheter, så holder Trump frem at den amerikanske nasjonen er utvalgt av Skaperen til å være «under Gud». Og ingen menneskelig makt kan ta dette fra amerikanerne.

Dominant posisjon

Derfor står det på våre pengesedler: «in God We Trust». Og vi legger hånden på hjertet når vi sier frem «The Pledge of Allegiance» og slik proklamerer at vi er en «nasjon under Gud». Trump priser Gud for den velsignelse han har gitt amerikanerne. Og han legger til at enhver patriot vet at Gud har en spesiell plan med og en strålende oppgave (mission) for America. I sin tiltredelsestale uttalte han, idet han henviste til attentatforsøket han ble utsatt for, at Gud reddet ham for å kunne gjøre «America great again», dvs. rikt og vellykket med en særegen dominant posisjon i verden.

Trumps religiøst begrunnede nasjonale arroganse er meget bekymringsfull, også fordi den reflekterer et sentralt aspekt ved amerikansk mentalitet. Et teologisk oppgjør med hans puritansk-calvinistiske visjon for «America» har jeg ikke sett. Gulliksens litteraturhistoriske informasjoner om puritanismen er interessant lesning, men har ingen relevans i denne sammenheng. Han bidrar bare til å tildekke den den religiøse utfordringen fra Trump.

Mer fra: Verdidebatt