Det er bred enighet blant kristne om at tåpelig tale, rå ord, fyll, strid og misunnelse bør unngås. Hor, forstått som seksuelle relasjoner utenfor rammen for ekteskapet, har tradisjonelt blitt sett på som en alvorlig synd, men forsøkes nå normalisert. Selv om hor kanskje ikke er mer alvorlig enn andre synder, er det et stort steg fra å erkjenne menneskelig svakhet til å akseptere synden som legitim. Dette standpunktet er problematisk både teologisk og etisk.
Åste Dokka argumenterer i sin kommentar 21. februar for at hor ikke er mer alvorlig enn andre synder. I Galaterbrevet 5,19–21 listes blant annet opp «hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelse, misunnelse, fyll, festing og mer…». Dersom hor nevnes sammen med disse, stilles spørsmålet om hvorfor hor ikke skulle kunne aksepteres på samme måte som man godtar at mennesker noen ganger er misunnelige eller hevder seg selv.
Problemet med dette argumentet er at det ikke anvendes konsekvent. Kristne forsøker ikke å rettferdiggjøre misunnelse eller andre synder – tvert imot betraktes disse som noe man bør unngå. Det samme burde gjelde for hor. At en synd ikke er verre enn en annen, betyr ikke at den skal normaliseres. Sekulariseringen har bidratt til en omdefinering av seksualmoralen for å tilpasses samfunnets stadig mer verdslige verdier.
Ekteskapet som pakt
Bibelen definerer ekteskapet som en pakt mellom mann, kvinne og Gud (Matteus 19,5–6, Efeserbrevet 5,25–32). Det er ikke en menneskeskapt sosial kontrakt, men en guddommelig ordning. Når en mann og en kvinne forenes seksuelt, blir de «én kropp» (1 Mosebok 2,24). Dette innebærer at seksuell forening i seg selv skaper ekteskap – ikke nødvendigvis en juridisk handling eller seremoni.
Dersom mann og kvinne blir én kropp i det de forenes, betyr det at begrepet “sex før ekteskapet” i praksis er en selvmotsigelse – fordi den seksuelle handlingen skaper ekteskapet. Hor, som refererer til seksuelle relasjoner utenfor rammen for ekteskapet, innebærer å skape eller bryte en forening som ikke er ment å brytes. Når mennesker ignorerer dette prinsippet og engasjerer seg i seksuelle relasjoner utenfor denne rammen, handler de på tvers av en gudegitt realitet.
Forbudet mot skilsmisse
Jesus understreket betydningen av denne foreningen da han sa: «Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to, men én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» (Matteus 19,5–6). Skilsmisse bryter den forening Gud har innstiftet, og dette forbudet er en naturlig konsekvens av at ekteskapet er en guddommelig ordning.
Hor, som andre synder, bør ikke aksepteres
Dersom hor aksepteres som moralsk nøytralt, åpnes det også for at ekteskap kan oppløses uten konsekvenser. Dette samsvarer med en sekulær ideologi hvor ekteskap sees som en midlertidig kontrakt snarere enn en livslang pakt. Sekulariseringen har dermed ikke bare påvirket seksualmoralen, men også synet på ekteskapets ukrenkelighet.
Sekulariseringen påvirker kristne
Kristendommen har gjennom alle epoker fastholdt en streng seksualmoral, også i møte med kulturelle endringer. Kristen etikk har alltid hevdet at seksuell aktivitet hører hjemme innenfor ekteskapets rammer.
I dagens vestlige samfunn oppfattes dette som gammeldags, og sekulariseringen påvirker også kristne. Det er viktig å være bevisst denne påvirkningen. Det finnes ingen indikasjoner på at Gud har skiftet mening om seksualmoralen. Tvert imot viser historien at kristen etikk ikke bør formes av skiftende kulturelle normer, men være forankret i bibelske prinsipper.
Hor kan ikke normaliseres uten samtidig å undergrave Bibelens lære om ekteskap, kroppens hellighet og syndens alvor. Selv om hor ikke nødvendigvis er mer alvorlig enn andre synder, er det en stor forskjell mellom å erkjenne menneskelig svakhet og å akseptere synden. Dersom kristne erkjenner at misunnelse, strid og sinne bør unngås, må de også erkjenne at hor bør unngås.
Den sekulariserte verdens syn står i kontrast til den kristne seksualmoralen. Likevel er det kirkens oppgave å fastholde Bibelens syn: Hor, som andre synder, bør ikke aksepteres, og seksualiteten hører hjemme i den hellige pakten Gud har innstiftet.