Høsten 2024 sendte en rekke organisasjoner ut ‘Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold»’. Så langt har 59 norske organisasjoner, kirkesamfunn og menigheter sluttet seg til denne.
Kvekersamfunnet ble ikke invitert til å skrive under denne erklæringen. Vi regner med at vårt syn er velkjent. Som det første trossamfunn i Norge erklærte Kvekersamfunnets årsmøte i 1996: «Vi gir vår støtte til mennesker som ut i fra sin kjærlighet og tro og i pakt med sin overbevisning har valgt å leve i forpliktende samliv med en person av samme kjønn. Vi gir vår tilslutning til at denne samlivsformen også kan være i samsvar med Guds vilje og Guds kjærlighet.»
Kjærlighetens kall
Den «felleskristne» erklæringen omfatter også kjønnsidentitet. Derfor er det viktig for oss å forsikre om at vi også gir vår støtte til trans-personer og mennesker med varierende kjønnsidentitet. I kvekerfellesskapet kan alle mennesker møtes og føle seg trygge. Målet for vår felles pilegrimsferd er at forskjeller ikke skal få skape skiller mellom oss. Når vi ser det av Gud i hverandre, gjenkjenner vi det med glede. Det er det kjærligheten kaller oss til.
Som kvekere er vi opptatt av helheten i kjærlighetens evangelium. I Matteus 22, 37-40 snakker Jesus om de to bud som hele loven og profetene hviler på; «Du skal elske Gud av hele ditt hjerte … Du skal elske din neste som deg selv.» Jesus kommer ikke med noe regelverk, men utfordrer oss på hva det vil si å elske sin neste.
Kvekere leser Bibelen som fortellinger om andre menneskers erfaring med Guds ledelse. Vi fastholder at åpenbaringen ikke er avsluttet med Bibelen, og stoler på vår egen erkjennelse og erfaring som de kommer til oss når vi åpner oss for Gud, alene eller prøvet i fellesskap. Dette er ikke uttrykk for synsing og ideologi. Heller ikke er det et resultat av et usunt press verken fra kristent eller annet hold, men det vi kommer fram til når vi lar ånden virke i oss.

Gyldige erfaringer
Vår egen erfaring er viktig og virkelig for oss. Likevel er vi forskjellige på mange måter, og må anerkjenne at andres erfaring er gyldig for dem. Konkret betyr dette å åpne øynene for mangfoldet også når det gjelder seksualitet og kjønnsidentitet, og respektere dem som erkjenner at de har en legning eller identitet som homofile, bifile, trans eller ikkebinære.
Vi ønsker oss et mangfoldig samfunn
I vår tid får vi mange vitnemål fra personer som bryter med tradisjonelle normer for seksuell legning og kjønnsidentitet. Det krever et stort mot å stå fram. Deres fortellinger viser oss at anerkjennelsen av «de som er annerledes» sitter langt inne, og det kan se ut som om spørsmål om kjønn og seksualitet vekker ekstra sterke følelser fordi det er en så fundamental del av hvert menneskes identitet.
Implisitt fordømmelse
Når den «felleskristne» erklæringen så entydig vil fastsette hva som er Bibelens sannhet og Guds skapervilje, opplever vi dette som en implisitt fordømmelse av mennesker som ikke passer inn i det heterofile eller binære mønsteret, og et ubarmhjertig krav om at de må avstå både fra den trofaste kjærligheten og samlivet som er så grunnleggende viktig i menneskers liv, og fra muligheten til å være fullt ut delaktige og likeverdige i organisasjonene som har skrevet under erklæringen.
Vi ønsker oss et mangfoldig samfunn der det er fullt ut akseptert å være en minoritet, der det er uproblematisk å være «annerledes». Vi ønsker oss et samfunn der ulike former for familie og samboerskap er akseptert og godtatt, hvor det er aksept for ulike kjønnsuttrykk, et samfunn der hver enkelt av oss får være fullverdige medlemmer av fellesskapet.