Debatten om aktiv dødshjelp har vokst i intensitet. Dokumentaren Norge – bak fasaden viste hvordan sårbare syke kan utnyttes. Meningsmålinger viser at mange fortsatt er usikre eller imot.
Hvordan kan vi best møte dem som lever med uhelbredelig sykdom og store lidelser? Er ønsket om å dø knyttet til smerte, manglende hjelp eller tap av kontroll? Det er avgjørende å lytte og forstå. Debatten om aktiv dødshjelp må også handle om hvordan vi kan sikre verdighet og livskvalitet. Her kommer aktiv livshjelp inn som et alternativ.
Hva er livshjelp?
Livshjelp handler om lindrende behandling og omsorg – en helhetlig tilnærming som gir fysisk, psykisk, sosial og eksistensiell støtte. Målet er å lindre lidelse og gi trygghet for pasient og pårørende.
- Fysisk omsorg: Smertelindring og behandling av symptomer som pustevansker og søvnløshet.
- Psykisk og sosial støtte: Rådgivning og samtaler for å håndtere angst, frykt og sorg.
- Eksistensiell omsorg: Hjelp til å finne mening gjennom refleksjon, tro eller samtaler.
Etiske betraktninger
Aktiv dødshjelp innebærer å avslutte et liv, mens livshjelp fokuserer på å lindre lidelse uten å forkorte livet. Respekten for livet er et grunnleggende medisinsk prinsipp. Livshjelp verdsetter hvert enkelt liv og gjør de siste dagene meningsfulle og verdige.
For pårørende kan spørsmålet om dødshjelp være en stor belastning. Livshjelp gir tid til å bearbeide sorgen og sikrer at deres kjære får verdig omsorg.
Pasientens ønsker og behov styrer behandlingen
På samfunnsnivå kan legalisering av dødshjelp føre til at sårbare føler seg presset til å velge det. Livshjelp fremmer derimot en kultur som verdsetter alle, uavhengig av helse.
Forbedret livskvalitet
Livshjelp har vist seg å gi pasienter større trygghet og verdighet. Et eksempel er hospice-dagtilbudet ved Hospice Sangen på Hamar, hvor et tverrfaglig team gir helhetlig lindrende behandling.
I 20 år har teamet ført tusenvis av samtaler med pasienter i livets sluttfase. Mange opplever sykdommen som overveldende og ser døden som eneste utvei. Men når de får helhetlig støtte, endrer perspektivet seg.
Flere starter i dagavdelingen tidlig i sykdomsforløpet, mens noen kommer senere. Selv for dem som ankommer sent, kan veiledning og omsorg gjøre en forskjell. Erfaring viser at ingen av dagpasientene ved Hospice Sangen avslutter behandlingsperioden med ønske om aktiv dødshjelp.
Helhetlig omsorg
Konseptet aktiv livshjelp er en kombinasjon av medisinsk kompetanse og helhetlig omsorg:
- Et tverrfaglig team møter fysiske, psykiske og eksistensielle behov.
- Familien sees som en ressurs i behandlingen.
- Rask tilgang til hjelp og lav terskel for veiledning.
- Tid og kontinuitet skaper tillit, som legger grunnlaget for åpne samtaler.
- Fokus på det friske i pasienten, slik at de kan sette mål for den siste tiden.
Pasientens ønsker
Hospice-filosofien handler ikke bare om medisinsk behandling, men om å favne hele mennesket. Pasientens ønsker og behov styrer behandlingen, og pårørende inkluderes i prosessen.
Lindrende behandling i hospice, med sitt fokus på aktiv livshjelp, er et sterkt alternativ til aktiv dødshjelp. Ved å se hele mennesket og tilby helhetlig omsorg, kan vi gi trygghet, verdighet og håp – selv i livets siste fase.