Verdidebatt

Elsk deres fiender – en radikal utfordring i en splittet verden

KJÆRLIGHET: Verden har lenge sett konsekvensene av hat og hevn, men historien viser også at de som har valgt en vei preget av tilgivelse og forsoning, har etterlatt seg dypere spor. Å elske sine fiender er ikke en lett oppgave, men det har kraft til å endre både enkeltmennesker og samfunn.

I en tid der konflikter preger både verdenspolitikken og hverdagslivet, er Jesu ord i Matteus 5,44 mer utfordrende enn noensinne:

«Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler og forfølger dere.»

Dette verset går imot menneskets naturlige instinkt. Når vi blir angrepet, urettferdig behandlet eller står overfor fiendtlighet, er den umiddelbare reaksjonen ofte forsvar, sinne eller hevn. Men Jesus introduserer en helt annen vei – en vei som ikke bare er vanskelig, men som kan virke umulig i møte med brutalitet, krig og urett. Likevel var det nettopp dette budskapet han levde ut, selv i møte med dem som korsfestet ham.

Katrine Røsstad

En verden preget av hat og hevn

Ser vi på dagens nyhetsbilde, blir det tydelig hvor fremmed Jesu budskap kan virke. Vi ser nasjoner i krig, samfunn revet av politisk polarisering, og en retorikk som ofte går ut på å demonisere motstanderen. På sosiale medier sprer hatet seg raskt, og det blir stadig vanskeligere å føre samtaler uten at de eskalerer til fiendtlighet.

I en slik verden kan Jesu ord virke naive. Hvordan kan man elske noen som har gjort ubeskrivelig skade?

I krigene som pågår i Ukraina og Gaza ser vi hvordan vold fører til mer vold. Hver hevnhandling skaper grunnlag for en ny. Hatet forsterkes, og forsoning blir fjernere for hver dag. Det samme skjer i politikk, der ideologiske motstandere ofte omtales som fiender snarere enn mennesker med ulike syn.

I en slik verden kan Jesu ord virke naive. Hvordan kan man elske noen som har gjort ubeskrivelig skade? Hvordan kan man be for dem som aktivt ønsker en vondt? Men kanskje er det nettopp i slike tider at budskapet har størst kraft – ikke fordi det er enkelt, men fordi det bryter en ond sirkel av hat.

Historiske eksempler på fiendekjærlighet

Gjennom historien har det vært noen få som har våget å leve ut denne radikale kjærligheten. Nelson Mandela satt fengslet i 27 år under et brutalt apartheidregime, men da han endelig ble løslatt, valgte han ikke hevn. I stedet strakte han ut en hånd til dem som hadde undertrykt ham, og la grunnlaget for et nytt Sør-Afrika, basert på forsoning heller enn bitterhet.

Et annet eksempel er Martin Luther King jr., som nektet å møte rasisme med vold. Han siterte ofte nettopp Matteus 5,44 og forklarte at kjærlighet ikke betyr å være svak, men å velge en høyere vei – en vei der man nekter å synke ned til fiendens nivå av hat.

Verden har lenge sett konsekvensene av hat og hevn, men historien viser også at de som har valgt en vei preget av tilgivelse og forsoning, har etterlatt seg dypere spor. Å elske sine fiender er ikke en lett oppgave, men det har kraft til å endre både enkeltmennesker og samfunn.

Jesu ord peker på en vei som bryter destruktive sirkler og åpner for noe nytt. Det handler ikke om å overse urett, men om å møte motstand uten å la hatet få overtaket. I en tid der konflikter stadig tilspisses, minner dette budskapet oss om at det fortsatt finnes håp.

Mer fra: Verdidebatt