Forleden kom jeg over et innlegg av Vegard Nedrelid (Vårt Land 12.02.25) med overskriften «Kva er det med Kongo som gjer oss så makteslause?», og leste det med interesse. Litt på etterskudd, men jeg har likevel lyst til å dele noen reaksjoner fra mitt ståsted. Hans refleksjoner sammenfaller i stor grad med mine; Hva er det som gjør at Gaza totalt dominerer i norske media? Ufattelige tragedier som utspilles andre steder i verden får litt spalteplass i ny og ne, og demonstrasjonstogene er totalt fraværende.
Det samme skjer i politikken, der Israel er roten til alt ondt. LO vil ha full handelsboikott av Israel, men så vidt jeg kan erindre, har de aldri slått til lyd for handelsboikott av f.eks. Kina. Forstå det den som vil.
Noe som mangler?
Jeg har imidlertid ellers et noe annet poeng med å skrive dette. Det handler om «Denis Mukwege som forteller med et alvorlig blikk at voldtekt blir brukt som våpen. Kvinner, barn, uskyldige, ingen blir spart i denne konflikten». Er det ikke noe som mangler her?
- En undersøkelse blant tidligere soldater i Liberia viser at en tredjedel av mennene hadde opplevd seksuell vold, ifølge UD. I DR Kongo har en fjerdedel av mennene i konfliktområdene opplevd det samme, ifølge forskning offentliggjort i The Journal of the American Medical Association.
- Undersøkelser gjort av All Survivors Project (ASP) i Syria og Tyrkia viser at omfanget av seksualisert vold mot gutter og menn i forbindelse med krigen i Syria er «mer utbredt enn tidligere dokumentert».
- «Det samme som skjer med våre kvinner, skjer med våre menn. Det er for skamfullt å snakke om», sier ‘Kader’, i en rapport laget av Women’s Refugee Commission fra leirer i Bangladesh om seksuell vold mot Rohingya-gutter og -menn.
Dette er så skambelagt at få menn tør å fortelle om det
Menn utelates
Jeg kunne uten problemer lagt til flere beskrivelser, men poenget mitt kommer formodentlig fram. Menn utsettes for seksuell vold i krig. Og i parentes bemerket, også i fengsler og sivile sammenhenger. Det utelates så å si konsekvent når tema behandles i media. Dermed holdes menn fast utelukkende i sin tradisjonelle posisjon som overgripere, og anerkjennes ikke som ofre.
Mangt kunne sies om det, men jeg vil nevne en viktig faktor. Dette er så skambelagt at få menn tør å fortelle om det. Det er det er flere grunner til. Det er nemlig slik at «en mann er ikke offer, og et offer er ikke en mann». Det er vanskelig nok i Norge, men det finnes kulturer der det er langt verre. Og konsekvensene er på ingen måte mindre for mannlige overgrepsofre enn for kvinner i samme situasjon.
Så kjære alle dere som er engasjert i og skriver om dette; Kan dere begynne å inkludere menn i beskrivelsene? Kanskje det kunne være et bidrag til at det usnakkbare blir snakkbart på sikt.