Jeg er glad for at jeg ikke er en ung sykepleier som kan risikere å måtte jobbe i et helsevesen hvor det forventes og kreves at helsepersonell må være aktive i en prosess for å avslutte livet til pasienter. Joda, det snakkes om reservasjonsrett, men jeg vil slippe å høre på ei dagvakt «at seinvakta i går var så travel, tre pasienter skulle livet avsluttes på, vi var få på jobb og to av dem hadde jo reservert seg mot å være med».
Jeg er glad for at jeg ikke er en ung sykepleierstudent i disse dager, som får spørsmålet: «Hvorfor vil du jobbe som sykepleier?» og jeg må svare: «Jeg vil ha en jobb hvor jeg kan jobbe med mennesker, hjelpe syke og eventuelt avslutte livet deres».
Godt tverrfaglig samarbeid
Nå kan jeg mimre tilbake på gode år som sykepleier. Jeg er svært glad for at de siste ni årene som sykepleier var på en palliativ sengepost. Utdannelsen tok jeg på syttitallet, i en tid hvor legers ord enda var lov og våre faglige innspill ikke var verdt å lytte til; Legen visste jo alt, hadde sett alt og observert alt, det jeg ønsket å bringe til torgs var jo ikke verdt å lytte til. En gang på åttitallet jeg fikk nei hos en overlege til et forslag, basert på mine erfaringer fra tidligere. Jeg ønsket en faglig begrunnelse på «hvorfor ikke». «Fordi jeg har bestemt det», var svaret jeg fikk.
Jeg har aldri opplevd et så godt tverrfaglig samarbeid som på den palliative sengeposten. Legene var avhengige av oss og våre observasjoner, vi var avhengige av deres tilbakemeldinger og ordinasjoner. Så var det selvsagt situasjoner hvor vi var uenige, legenes overordnede medisinske ansvar var det ingen som ønsket å rokke ved.
Mange gode minner
Jeg husker mange gode samtaler med pasienter, med pårørende, med barn som pårørende. Jeg vil aldri glemme gutten på kanskje åtte år som kom til å miste sin far og som sa til sin fetter på besøk «vi trenger ikke være lei oss hele tiden». Og gutten på kanskje ti år, som var på besøk hos sin bestemor. Jeg ga ham en kopp varm sjokolade.
Om kvelden hadde han sagt til sin mor: «Det var den beste sjokoladen jeg har smakt i hele mitt liv». Jeg tror ikke jeg er spesielt god på å tilberede en pose rett-i-koppen-sjokolade, det handlet om å bli sett og viktigheten av det. Det gjelder både barn og voksne som er i en krevende livsfase fordi alvorlig sykdom har rammet noen som står dem nær.
Smerter blir ofte trukket fram i forbindelse med livets sluttfase. Det kan også være andre utfordringer som krever spesielle tiltak. Heldigvis opplevde jeg at legene har mye i «verktøykassa».
Jeg skulle ønske at istedenfor å engasjere seg for å legalisere aktiv livsavslutning, så burde politikere, pårørende og helsepersonell engasjere seg for mer forskning, erfaringsutveksling og kompetansebygging for å fremme mer og bedre palliasjon. Grunnleggende palliasjon må kunne gis hos hjemmesykepleien, på sykehjem og på vanlige sykeposter. Så må det bygges ut spesialisttilbud for situasjoner hvor det trengs og som rådgivere til kollegaer.
Ikke hjelp
Jeg liker ikke ordet dødsHJELP. Hjelp er et positivt ladet begrep, å avslutte livet til noen anser ikke jeg som hjelp. Hjelp i en slik situasjon er den helhetlige, tverrfaglige tilnærmingen til den enkelte og situasjonen vedkommende står i.
Jeg har aldri opplevd et så godt tverrfaglig samarbeid som på den palliative sengeposten
Jeg er glad for å kunne «mimre» over gode pasientforløp jeg har vært med på i samarbeid med kollegaer, i en ramme av et felles engasjement for å gi den beste hjelpen i livets sluttfase. Det er hjelp. Ikke til å dø, men til at dagene, timene, tiden før døden inntreffer blir så god som det er mulig å få til. For den døende og for de som står omkring.
Så har jeg en «tillatelse» til våre politikere. Dere skal få «lov» til å diskutere såkalt aktiv dødshjelp den dagen palliativ omsorg er godt utbygd over hele landet. Med god skolering, god spesialistutdannelse for leger og sykepleiere. Før det er «prøvd ut» har dere ikke lov til å foreslå såkalt aktiv dødshjelp som «løsning». To partier har nå sagt ja til å utrede – FrP og Venstre. Landsmøtet til Rødt og SV har sagt nei. Kan dere i de andre partiene for en gangs skyld høre på disse to?