Som kommentator i Vårt Land har Åste Dokka mange spennende og originale betraktninger. Hun tar ofte opp temaer som ellers lett går under radaren. Artiklene er forfriskende, enten en er helt enig eller ikke helt. I artikkelen som sto på trykk på kvinnedagen 8. mars, angriper Dokka Kirkens patriarkalske slagside, og med rette.
Vi går ikke inn i den diskusjonen, men har bare her en kommentar til valg av de skriftstedene hun bruker for å underbygge at det også i Bibelen finnes kvinnelige bilder på Gud.
Hun skriver: «For selv om feminisme i dag er å regne som en del av trosbekjennelsen i Den norske kirke, har den en veldig kort kristen historie. Ja da, Gud er som en bjørnemor hos Hosea og Jesus sammenlikner seg med ei høne. Men det er to skriftsteder, i en enorm tekstmasse.» Flere konkrete skrifteksempler kommer ikke, bortsett fra at det påpekes at Visdommen har kvinnelig pronomen i Salomos ordspråk.
Kvinnen og den tapte mynten hoppes bukk over
Vi undres over at Dokka ikke trekker fram Lukas 15 i denne sammenheng, siden denne teksten inneholder det kanskje aller tydeligste kvinnelige gudsbildet i Bibelen. I Lukas 15 refereres tre av Jesu lignelser, som bindes sammen av tematikken «tapt og funnet». Den første lignelsen handler om den ene av 100 sauer som ble borte, men som ble funnet igjen etter intens leting fra gjeterens side. Den andre handler om den ene av ti mynter som en kvinne mistet, men som hun fant igjen etter iherdig leting.
Generelt er det slik at i religionenes fortellinger blir kvinner innpasset i den patriarkalske konteksten eller usynliggjort
Den tredje lignelsen handler om den ene av to sønner som dro hjemmefra, sløste bort alt han eide, men som vendte tilbake til farens store glede – og ble feiret med en stor fest. Når Lukas 15 leses og prekes over i gudstjenestesammenheng, er det gjerne den første og ikke minst den siste lignelsen som vektlegges. Kvinnen og den tapte mynten hoppes gjerne bukk over.
Det er vanlig å tolke både gjeteren i den første lignelsen, og faren i den siste lignelsen, som et bilde på Gud, og viser Guds grenseløse omsorg, kjærlighet og tilgivelse. Men dermed må jo også kvinnen i den andre lignelsen, hun som leter etter mynten til hun finner den, være et bilde på Gud.
Oppsiktsvekkende
Hvorfor dette tydelige feminine bildet på Gud er blitt neglisjert i kristen tradisjon og teologi, er oppsiktsvekkende og kan ha flere grunner. Et kvinnelig gudsbilde har tydeligvis ikke blitt sett som viktig nok til å trekkes fram, eller det har vært så utenkelig at det ikke har blitt sett. Eller en har ikke villet se det. Generelt er det slik at i religionenes fortellinger blir kvinner innpasset i den patriarkalske konteksten eller usynliggjort.
Denne vinklingen er et universelt fenomen i religionene. Som også Dokka peker på, kreves det et tradisjonskritisk, feministisk arbeid. Vi må lese mellom linjene, lete etter det som ikke blir sagt og stoppe opp ved det som overrasker. I Lukas 15 er det ikke nødvendig å lese mellom linjene. Her trer det kvinnelige gudsbildet tydelig fram.