«La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!» «La oss gjøre som vi alltid har gjort, for denne jorda skal jo gå under likevel.»
Det første sitatet står i Jesaja 22,13. Det andre sitatet har jeg hørt flere ganger. Begge sitat viser egoisme og mangel på forståelse, innlevelse og nestekjærlighet.
I flere frikirkesamfunn og karismatiske miljøer har man snakket lite om å ta vare på skaperverket. Vår historie forteller at grønn teologi ikke har stått sterkt. Man har vært mer opptatt av den røde og den blå fargen. Den røde fargen står for Guds åpenbaring gjennom Ordet/Jesus Kristus, og den blå fargen står for Guds personlige åpenbaring gjennom Den hellige ånd.
Gud var fornøyd
«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1 Mos 1,31)
Vi er opplært i å ikke ødelegge det andre har laget. Vi låner det med omhu. Det må vel også bety at vi må ta vare på det Gud har skapt. Å skade hans skaperverk er ikke lurt.
«Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.» (1 Mos 2,15)
Dette står på Bibelens første blader. Gud skapte mennesket og gav det straks ansvar for å ta vare på sine omgivelser. Guds perspektiv er alle:
«Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans.» (Salme 24,1)
Jorda er ikke vår, den er Guds! Vi får lov til å bruke jorda, men vi har ikke fått lov til å drive rovdrift på den. Vi er forvaltere. Bibelen legger vekt på at alt vi har, tilhører Gud, og vi er satt til å forvalte disse ressursene på en måte som ærer Ham. Dette inkluderer vår tid, våre talenter, våre eiendeler og også skaperverket.
Tar fra de fattige
Når vi bruker opp ressursene på jorda for å øke vår velstand, tar vi fra de fattige. Ifølge en rapport fra Oxfam Intermón besitter den rikeste 1 prosent av verdens befolkning mer rikdom enn de resterende 95 prosent til sammen. Dette er et stort tankekors og bør utfordre oss. Hva må Gud tenke?
Gud har gitt oss nok til det daglige, men ikke til vår egoisme. Nå er det ofte grådighet og hva som er godt for meg som teller.
Guds perspektiv er: «Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?» (Matt 6,26)
Skaperverket er Guds verk, og som troende har man ansvar for å ta vare på det
Guds barn skulle være de siste til å drive rovdrift på skaperverket. Vi har jo en Far som sørger for oss.
Ikke bare frelse
Skaperverket er Guds verk, og som troende har man ansvar for å ta vare på det. Dette dreier seg også om nestekjærlighet. Miljøproblemene rammer oftest de fattigste på jorda hardest. Vi har et etisk ansvar. Vår tro handler ikke bare om frelse, men også om hvordan man lever her og nå. Vi har et etisk ansvar for kommende generasjoner.
Gud virker i skaperverket. Der viser han sin storhet (Salme 19,2 og Rom 1,20). Mange opplever Gud i naturen. For en storslått katedral skaperverket er.
Edens hage var fantastisk. Vi har også en storslått natur som vitner om Gud. I den kommende verden, der det blir en ny himmel og en ny jord, blir alt perfekt (Joh Åp 21,1-5). Gud må elske alt som er vakkert.
Skaperverket en ny religion?
Det går også an å bare være opptatt av naturen og skapningen. Da blir skaperverket en ny religion. Derfor er Paulus sine ord en viktig påminnelse: «De tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet.» (Rom 1,25).
Jeg møtte for en tid siden en pastor i Adventkirken Norge. Adventistene er jo blant annet opptatt av sunt kosthold. De spiser ikke svinekjøtt eller drikker kaffe. Men pastoren sa det så treffende: «Selv om vi tror den sunne linjen er bibelsk og god angående mat, kommer man ikke til himmelen på grunn av maten. Man spiser seg ikke til himmelen. Vi er avhengig av å ta imot Jesu død for våre synder.»
Det er heller ikke nok å bare være opptatt av miljøvern. Naturen frelser ikke. Det gjør bare Jesus Kristus!
Skaperen – Gud – er den viktigste. Men la oss være gode forvaltere av det Gud har gitt oss! I dag slår jeg et slag for naturvern. Det er også bibelsk.