I en verden preget av religiøs og kulturelt mangfold er det avgjørende å fremme forståelse, empati og gjensidig respekt. Interreligiøse vennskap har vist seg å være et kraftig verktøy for å bygge bro mellom ulike trosretninger og fremme harmoni i samfunnet. Likevel er det viktig å anerkjenne de mulige utfordringene og fallgruvene slike vennskap kan stå overfor. I mitt doktorgradsstudium har jeg studert vennskap mellom kristne og muslimer, og blant annet undersøkt hvordan interreligiøse relasjoner kan være endringsdrivende for både enkeltpersoner og samfunn.
Anerkjennelse av religiøse likheter
Interreligiøse vennskap gir en unik mulighet til å oppdage og verdsette felles verdier på tvers av trosretninger. I min studie viste flere informanter hvordan erkjennelsen av felles trosgrunnlag fungerte som en motivasjon for å utvikle og opprettholde vennskap. «Harald» (26), en kristen informant, fortalte for eksempel hvordan han begynte å bruke navnet «Allah» om den Gud han selv tror på i samtaler med sin muslimske venn, til tross for sin kritiske holdning til islam.
«Berit» (50) erfarte på lignende måte at interreligiøs dialog økte hennes erkjennelse av at kristne og muslimer deler troen på Gud, selv om de tolker trosinnhold ulikt. Andre informanter, både kristne og muslimer, løftet fram betydningen av likt syn på viktigheten av bønn og å følge god rettledning fra hellige skrifter. Gjennom dialog og samhandling utvikles empati og respekt for hverandres religiøse perspektiver, noe som styrker fellesskapet på tvers av religiøse og kulturelle grenser.
Håndtering av religiøse forskjeller
Ved siden av å anerkjenne likheter, gir interreligiøse vennskap en viktig arena for å forstå og håndtere religiøse forskjeller med respekt og empati. «Tore» (56), som er kristen, understreket at selv om religioner har forskjeller, deler de ofte en felles grunnmur. «Talal» (45), en muslimsk informant, pekte på at kristendommen og islam deler troen på oppstandelse og dom, men at kravene til religiøs praksis varierer. Han endte imidlertid sin refleksjon omkring dette temaet med å fastslå at likhetene oppveide ulikhetene, mellom hans og de kristne vennenes tro.
De fleste informantene var enige om at de hadde lært mye, ikke bare om den andres tro, men også om hvordan de kunne praktisere sin egen tro bedre. Slike refleksjoner viser hvordan interreligiøs dialog i en vennskapelig tone og setting bidrar til å utfordre forestillinger om rigide religionsgrenser og å anerkjenne religiøs ulikhet som en ressurs snarere enn en kilde til konflikt.
Utvikling av empati og medfølelse
Interreligiøse vennskap bidrar også til å skape empati og medfølelse ved å åpne for innsikt i hverandres liv og trosutøvelse. «Signe» (65), en kristen informant, fortalte hvordan vennskapet med hennes muslimske venninne «Jasmin» (43) hjalp henne med å overvinne sjenanse og bli mer åpen for nye perspektiver. Hun uttrykte: «Jeg forsøker å ikke dømme, men heller lytte til hva hun forteller meg.» «Hilde» (57) påpekte viktigheten av å respektere hverandre fullt ut for å oppnå en likeverdig relasjon.
Fremme interreligiøs dialog og samarbeid
Interreligiøse vennskap fungerer som katalysatorer for dialog og samarbeid på tvers av trosgrenser og kulturelle ulikheter. «Elisabeth» (67) påpekte viktigheten av å fokusere på felles grunnlag i stedet for uenigheter i samtaler med sine muslimske venner: «Det er ikke noe poeng i å bare diskutere uenigheter. Det viktigste er å respektere og akseptere hverandre», sa hun. «Kristin» (30) mente at toleranse og åpenhet er avgjørende for en fruktbar dialog mellom kristne og muslimer.
Omfavne mangfold for et bedre samfunn
Interreligiøse vennskap har et enormt potensial for å fremme forståelse, empati og samarbeid i flerkulturelle settinger. Min forskning viser at ved å anerkjenne både likheter og forskjeller, kan individer bidra til å bygge mer inkluderende samfunn der mangfold verdsettes. Som samfunnsborgere har vi alle en rolle i å fremme interreligiøs forståelse og samarbeid, slik at vi kan bygge broer over religiøse og kulturelle skillelinjer og skape mer harmoniske samfunn, både lokalt og nasjonalt. La oss inspireres av lærdommer fra interreligiøse vennskap og arbeide mot en fremtid preget av større gjensidig respekt og felleskulturelle verdier.
Når vi lærer den religiøst og kulturelt «andre» å kjenne får vi mulighet til å endre forståelsen av ulikhet. I stedet for fastlåste kulturelle og religiøse grenser, kan ulikheter bli kilder til ny innsikt, vekst og engasjement for felles verdier.