Kritikere har svart på mitt innlegg. Jeg vil avslutte denne debatten med å minne om utgangspunkt for mitt første innlegg, nemlig Vårt Lands kritikkløse journalistikk om ordinasjonen av Fredrik Hansen.
Med utgangspunkt i denne reportasjen skrev jeg et innlegg som påpekte kjønnsblindheten hos den kirkelige offentligheten. Det provoserende ved mitt innlegg er ikke å påpeke det åpenbare, nemlig at katolske kirkelige leder får jobbene fordi de er kvalifiserte og fordi de er menn. Det provoserende er at dette skjer og fortsetter å skje, at påpekningen skaper debatt i Vårt Lands sider og resulterer i trakasserende mailer til undertegnede. Hvorfor beskytter visse former for kristen tro menns makt, ved å skape en offentlighet hvor den som protesterer mot privilegering av menn rammes, og ikke praksisen?
Burde være mer ydmyk
Å påpeke den essensialiserende kjønnsforståelsen som ligger til grunn for Den katolske kirkes embetsteologi, er ikke – slik Håvard Syvertsen mener, retorikk. Det er religionsvitenskapelig og teologisk faglighet. Essensialisering er et nyttig faglig redskap for å forstå hvordan kjønn forstås og virker både i det høyreekstreme verdensbildet i Europa. Eller hvorfor det var så viktig for Trumps å stå fast at det kun finnes to kjønn i løpet av sitt første døgn som president.
Olav Bastrup burde være mer ydmyk i sin fremstilling av Den katolske kirke og hvilke argumenter som er «katolske». Den katolske kirke er en global organisasjon, som rommer et stort spenn. Vårt Lands oppslag om at katolske kvinner i Tyskland aksjonerte for å endre synet på kvinnelige prester viser at det er Bastrups posisjon som er provinsiell. Det finnes allerede en undergrunnsbevegelse innenfor Den katolske kirke som ordinerer kvinnelige prester. Jeg har selv vært med på å ordinere en kvinnelig prest, Christine Hassenstab, til katolsk prest i Trondheim. Bevegelsen står i den apostoliske suksesjon, og det var mannlige katolske prester til stede i menigheten.
En kristent mannsideal er å ikke falle for den fristelsen det er å nyte godt av den normaliserte kjønnsdiskrimineringen
Kjønnsdiskriminerende
Det kan godt være at katolikker som Bastrup mener at mine argumenter er irrelevante. Men det de ikke kan la være å forholde seg til, er at en åpenbar kjønnsdiskriminerende praksis blir påtalt og kritisert. Selv om det ubehagelige for den nakne keiseren og folkemengde at barnet ser det alle ser og vet, gjør ubehaget ikke ta det er mindre sant.
Vårt Land har hatt oppslag om kristne mannsideal. Den kristne mannsdiskursen er en diskurs hvor det er normalisert å akseptere kvinnediskriminering. Det er en diskurs hvor menn «tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer dem selv», nemlig at kvinner – og selvsagt også skeive – blir forstått som legitime objekter for diskriminering. Dette gjør kvinner til annenrangs borgere i kirkene, fordi kvinner må leve som normaliteten at man skal godta å andre vilkår for livsutfoldelse enn menn. En kristent mannsideal er å ikke falle for den fristelsen det er å nyte godt av den normaliserte kjønnsdiskrimineringen. Et engasjement for kvinnelige katolske prester er et engasjement for – som roper lyder fra Iran – kvinne, liv, frihet.