Takk til Berit Dahl som igjen stiller viktige og nødvendige spørsmål til oss som sitter i ledelsen i misjonsorganisasjonene. I sitt leserinnlegg i Vårt Land 4. mars, «Oppgjørets time», spør hun hva vi faktisk har beklaget de siste årene, og om vi har vi tatt et oppgjør med den ideologien som ligger bak de ordningene vi har tatt avstand fra? Det er spørsmål som det er verdt å reflektere over.
Misjonærbarn som problem
Et misjonærbarn gjorde oss oppmerksom på hva tidligere generalsekretær i Santalmisjonen Ernst Hallen skrev i forbindelse med åpningen av Den norske skolen i India i mars 1948 i boka «Der dag demrer»: «Dermed er et stort savn avhjulpet. Misjonærbarna er og har alltid vært et av misjonens største problemer som man løste på forskjellige måter». (s. 48) Kan det sies sterkere? Misjonærbarna er et problem som må løses (!) De forkludrer kallet og er i veien for arbeidet. De var et problem. Noe annet var viktigere og dette «noe annet» var misjonskallet og tjenesten.
Ubibelsk forståelse som legitimerte maktmisbruk
En slik forståelse av barnet var forankret i datidens kultur, ikke i en bibelsk forståelse av barnet. Jesus gav barna den største verdi, holdt dem fram som forbilde og som størst i Guds rike. Han sa at den som tok imot et lite barn for hans navns skyld, tok imot ham selv (Matt 18,4).
Misjonsorganisasjonenes forståelse og behandling av barna står i sterk kontrast til dette. Misjonærbarn forstått som et problem legitimerte at barn kunne sendes bort, at skolene kunne ha få ansatte, at det skulle brukes minimalt med misjonskroner på barna.
For de var ikke viktige, sammenlignet med «hedningene». Det var en ideologisk maktutøvelse som har påført alt for mange misjonærbarn en opplevelse av å være uelsket, verdiløse, ensomme og forlatt, og det har gitt dem vanskelige voksenliv.
En ubibelsk forståelse av kallet
Det er heller ikke en bibelsk forståelse av kallet. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet» sier Jesus i Matt 6,33. Relasjonen til Gud kommer først, ikke tjenesten. Så kommer familien som en bibelsk skaperordning, innstiftet av Gud i omsorg for både foreldre og barn. Derfor var det så galt å lage en ordning som systematisk skilte barn og foreldre gjennom store deler av oppveksten.
Som tredje prioritet kommer kallet til tjeneste i Bibelen. Det betyr ikke at tjenesten ikke er viktig. Vi tror at Gud fortsatt kaller mennesker til misjonstjeneste. Men aldri på bekostning av barna. Foreldres første og viktigste ansvar er å ta vare på sine barn. Organisasjonenes ansvar er å legge til rette for det.
Organisasjonens behov ble styrende
Berit Dahl peker på at ideologisk maktbruk definerer tanker, verdier, følelser og selvoppfatning, kort sagt hele virkelighetsforståelsen. Når forkynnere og misjonsledere formidlet at hensynet til barna var mindre viktig enn misjonsarbeidet, ble det forventet at foreldrene skulle sende fra seg barna for Guds rikes skyld. En slik ideologisk maktfaktor som hadde Gud «med på laget», var det ikke lett å stå imot. Det fratar ikke foreldrene at også de hadde et ansvar som lot det skje. Men misjonsorganisasjonenes ansvar er størst.
Når den med makt ikke lytter
I Normisjon har vi eksempler på at skolestyret og landsstyret overstyrte foreldres sterkt uttalte ønske om å la barna gå på skole i det landet de bodde i. Det hadde vært mulig. Men det ble bestemt at barna måtte sendes til et annet land, dagsreiser unna. Det er misbruk av makt. Det skjer når den som sitter i maktposisjonen ikke lytter til den svakere partens behov og tar hensyn til dem. Organisasjonens ledelse lyttet ikke til barnas og foreldrenes behov og ønsker. Det er vårt ansvar og dypt beklagelig.
Når hovedfokuset vårt er på å gjøre det som gagner organisasjonen, er det lett å bli blind for eget maktmisbruk
En av dem som i forbindelse med misjonærbarnundersøkelsen i 2008 tok et oppgjør med denne organisasjonskulturen, er John Victor Selle, tidligere misjonær og ansatt i Santalmisjonen. I et intervju i Vårt Land sa han den gang følgende: «Når jeg ser tilbake må jeg dessverre si at det var langt hardere å tjene misjonen enn misjonens Herre.»
Rettssaken i 2013
Berit Dahl peker på den vonde rettssaken i 2013 som har vært Misjonssambandet verkebyll. De fleste misjonsorganisasjonene ble på et møte i NORME (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) i god tid før rettssaken kom opp, informert av Misjonssambandet om at de muligens stod foran en rettssak. Det ble ikke trykket på den røde alarmknappen for å si fra om faren for maktovergrep.
Snarere var det en felles forståelse for at saken måtte testes rettslig, uten at vi tok inn over oss hvordan det ville ramme misjonærbarnet. Normisjon var til stede i det møtet, og vi sa ikke fra. Det vil vi dypt beklage.
Det er i etterpåklokskapens lys og med nåtidens briller vi erkjenner historiens feil
Erkjennelse av egen makt og ansvar
Når hovedfokuset vårt er på å gjøre det som gagner organisasjonen, er det lett å bli blind for eget maktmisbruk. Den faren står enhver i lederposisjon overfor. Det er viktig å erkjenne at vi har en ryggmargsrefleks som gir oss en impuls til å beskytte oss selv og vårt eget omdømme, misjonsarbeidet vi driver og organisasjonen vi er glad i.
Det er i etterpåklokskapens lys og med nåtidens briller vi erkjenner historiens feil. Mest sannsynlig hadde vi handlet likt med datidens ledere om vi hadde vært i posisjon den gang. Derfor må vi lytte og ta på alvor både fortidens og nåtidens erfaringer med maktmisbruk knyttet til vår virksomhet og kontinuerlig reflektere over egen maktutøvelse. Faren for å misbruke makt i det godes tjeneste er alltid til stede.
Normisjon ønsker å ta et tydelig oppgjør med den makten misjonen utøvde over misjonærers virkelighetsforståelse når vi formidlet at misjonærbarna var et problem og at tjenesten kom først. Det pågikk over flere tiår og personalhåndteringen rammet hundrevis av barn og foreldre.
Derfor trenger vi å gjenta vår beklagelse til vi vet at de som fortsatt bærer de vonde konsekvensene opplever at de har blitt hørt. Vår dør er åpen for de som ønsker å snakke med oss, og vi har opprettet tiltak til hjelp og oppreisning, se vår ressursside for misjonærbarn: www.normisjon.no/misjonaerbarna/