Vårt Lands sjefredaktør, Bjørn Kristoffer Bore, langer ut mot Åpen folkekirke i kommentaren «Nei til Lukket folkekirke». Han kommer med så mange feilaktige påstander at det er krevende å svare på i et innlegg med begrenset plass. Men jeg skal prøve.
Siden vi ble etablert, har Åpen folkekirkes prosjekt vært å bidra til en mer åpen kirke, hvor alle skal føle seg velkommen. Det er det fortsatt.
Sjefredaktøren har helt rett i at kirkedemokratiet ikke er et mål i seg selv. Demokratiet er et redskap for å styrke medlemmenes innflytelse over styringen av Den norske kirke. Åpen folkekirke og Bore har derimot ulike syn på hva som er et godt kirkedemokrati.
Han mener kirken bør styres som en vanlig medlemsorganisasjon og at vår demokratiske tilnærming lukker og gjør kirken smalere. Vi mener at Den norske kirke med sin landsdekkende organisering har et demokrati som likner mer på strukturer i det demokratiet vi kjenner fra stat og kommune.
I en landsdekkende folkekirke med over 3,4 millioner medlemmer vil ikke folk kjenne kandidatene som stiller til valg på regionalt og nasjonalt nivå. Demokratisk legitimitet bygger blant annet på at velgerne bør kjenne kandidaters syn på sentrale saker og kunne forvente at de som valgte representanter står for dette synet når det kommer til konkrete beslutninger. Det er ikke noe merkelig ved å legge vekt på dette.
Vi ønsker at velgerne faktisk skal vite hva de får og hvem de stemmer på
Viktig å vite hva den du stemmer på representerer
Bore påstår at Åpen folkekirke går til kamp mot nominasjonskomiteenes lister og at de er en torn i øyet. Det er feil. Vi ønsker ikke å bli kvitt «en brysom konkurrent», men vi ønsker at velgerne faktisk skal vite hva de får og hvem de stemmer på. Det er å bygge demokrati.
Åpen folkekirke har i ti år jobbet for at kirkevalget skal gjennomføres mellom selvstendige lister, og at bispedømmet kun skal nedsette en egen nominasjonskomité dersom ingen grupperinger stiller til valg. I starten mente mange at det var urealistisk at flere grupperinger skulle stille til valg. Det var feil. I 2019 kom Bønnelista og i 2023 kom Frimodig kirke.
Det er mange dyktige folkevalgte representert på nominasjonskomiteenes lister, og vi samarbeider godt med de aller fleste av dem. Men Bore begår den samme feilen som mange gjør, når han omtaler dem som en konkurrent til Åpen folkekirke.
For i motsetning til alle som stiller til valg på Åpen folkekirkes lister, har ikke nominasjonskomiteenes innvalgte noe annet til felles enn at de har sagt ja til å stille til valg. Egentlig konkurrerer de mot hverandre internt på listen, men på grunn av valgordningen fremstår det som om de er en konkurrent til Frimodig kirke, Bønnelista og Åpen folkekirke.
På nominasjonskomiteenes lister finnes det mange kandidater som støtter Åpen folkekirke i sak og flere har også vært medlemmer. Det har vært overganger begge veier i forbindelse med valget. Vi tror det er nødvendig å forenkle valgordningen og gjøre den mindre forvirrende for velgerne. Det finnes flere eksempler fra de tre siste kirkevalgene på at velgerne som har brukt nominasjonskomiteenes lister har bidratt til å få valgt inn kandidater de er grunnleggende uenige med. Det er en demokratisk utfordring flere burde være opptatt av.
Demokrati under press
Bore undervurderer de demokratiske utfordringene kirken hadde før 2015. Da skjedde maktutøvelsen ofte i det skjulte og mye skjedde bak lukkede dører. Mindretallet hadde dårlige kår. Nå er uenigheten tydeligere og flere grupperinger forteller i forkant av valget hva de ønsker for Den norske kirke. Det er ikke å ha fraksjonering som ideal, men å være åpen og ærlig om hva en faktisk vil med vervet.
I Åpen folkekirke har vi jobbet utrettelig for å utvikle et eget organisasjonsdemokrati, slik at vedtak og posisjoner er demokratisk forankret. Det er helt nytt i Den norske kirke. Vi mener dette er helt avgjørende i en tid der både demokratiske verdier og pressefriheten er under press. Det overrasker meg at ikke Vårt Land og sjefredaktøren er mer nysgjerrige på hvordan vi bidrar til dette i Åpen folkekirke.
Vi forventer at påstander blir dokumentert og at omtaler av oss er redelige
Invitert til landsmøte, men kom ikke
Bore omtaler flere diskusjoner og vedtak på landsmøtet vårt for fjorten dager siden. Dit var Vårt Land invitert, men de valgte å ikke komme. Om de hadde vært til stede, hadde de sett et åpent og engasjert kirkeparti med både enighet og uenighet som hadde utfordret bildet hans av Åpen folkekirke.
70 delegater fra starten av 20-årene til godt over 80 fra hele landet, brukte en helg på å diskutere hvordan vi får gode biskoper, hva barn og unge bør lære om Bibelen og kristen tro, finansiering av Den norske kirke og andre tro- og livssynsamfunn, samt behovet for en kirkelig kultursatsing. I tillegg brukte vi tid på organisasjonsarbeid og hvordan Åpen folkekirke best kan være et verktøy for å styrke folkekirken.
Internt har vi en diskusjon i Åpen folkekirke om hvordan vi skal fremstå som gruppering i byggingen av kirkedemokratiet. Det skulle vi ønske flere hadde. Så lenge valgoppslutningen er så lav, er det mange som ikke forstår eller ser nødvendigheten av kirkedemokratiet.
En setning i retningslinjene våre har Vårt Land de siste tre ukene brukt mye spalteplass på. Den sier at et ¾-flertall i kirkemøtedelegasjonen vår kan avgjøre hvordan Åpen folkekirkes valgprogram best blir ivaretatt i en enkelt sak.
Landsmøtediskusjonen var nettopp opptatt av at dette ikke er partipisk, men et stort flertall så det som en måte å sikre at velgerne som har stemt på Åpen folkekirke kan være trygge på at de som er valgt inn faktisk er forpliktet på å gjennomføre programmet vi har gått til valg på. Vi har tillitsvalgte med bakgrunn fra hele bredden av de politiske partiene, i tillegg til mange uten partipolitisk erfaring. Men alle har et engasjement for og ønske om å utvikle Den norske kirke videre som en folkekirke med åpne dører for alle. Sammen bygger vi vår egen kultur, som likner verken på partier eller andre organisasjoner. Det tror vi er en stor styrke, både for Åpen folkekirke og for Den norske kirke.
Alle som har fulgt avstemminger i Kirkemøtet og Kirkerådet har sett at Åpen folkekirke ofte ikke stemmer i blokk. Det kommer vi sikkert til å fortsette å gjøre, så lenge vi ikke har vedtak vi har forpliktet oss på i programmet eller vedtak i landsmøtet.
Åpen folkekirke forventer ikke heiarop fra Vårt Land og Bore, men vi forventer at påstander blir dokumentert og at omtaler av oss er redelige. Neste gang Bore ønsker å bruke spalteplass på oss, er det bare å ta en telefon for å sjekke ut om det er hold i påstandene.