Vårt Land skriver på lederplass 3. april at kirkevirkeligheten i Den danske folkekirke er mer variert enn i Den norske kirke. De konkluderer også med at mer kirkelig bredde kan sikres gjennom bedre strukturer. Jeg er usikker på grunnlaget for å si at folkekirken i Danmark er mer mangfoldig enn i Norge, men det som er helt sikkert, er at lederskribenten ikke vet hvordan tilsettinger i Den norske kirke faktisk skjer. Dermed bidrar VL til å videreformidle et feilaktig bilde.
Partssammensatt utvalg
Siden 1. januar 2024 har tilsettinger av prester i Den norske kirke blitt gjort i et partssammensatt utvalg, hvor blant andre en tillitsvalgt for ansatte og et medlem fra det lokale menighetsrådet er med. Det er ikke lenger slik at bispedømmerådet tilsetter prestene. Men tidligere praksis bidro ikke til at et flertall fritt kunne velge sin egen profil på prestene. Det har hele tiden vært et tilsettingsreglement, med krav om at den best kvalifiserte søkeren tilsettes. Og tilsettingen i bispedømmerådet ble gjort på bakgrunn av en innstilling fra et innstillingsråd.
Som leder i Oslo bispedømmeråd har jeg vært med å tilsette prester fra 2016 til 2023. Åpen folkekirke har i hele perioden enten hatt fire eller fem av elleve medlemmer i rådet. Ekteskapssyn eller teologisk profil har aldri vært tillagt vekt ved tilsettinger av prester, fordi det ikke er lov. Om en ser på hvilke prester som har vært tilsatt, har de hatt et stort mangfold av erfaringer og bakgrunn. Ofte har menigheten fått presten menighetsrådet har ønsket seg, men noen ganger har bispedømmerådet gjort andre vurderinger og lagt vekt på andre sider ved søkerne. Dette kan arbeidstakerorganisasjonene som har vært til stede under alle tilsettingene bekrefte.
Strukturer er viktig
Fram til august 2023 kunne arbeidsgiver i Den norske kirke la være å tilsette søkere som var gift med en av samme kjønn. I dag blir stillinger lyst ut med en mangfoldserklæring for å understreke at Den norske kirke ønsker alle velkommen. Nå skal det være den best kvalifiserte som blir tilsatt. Det er ikke hvem en er gift med, hva slags kjønn en har, eller teologisk profil som skal være avgjørende.
Ekteskapssyn eller teologisk profil har aldri vært tillagt vekt ved tilsettinger av prester, fordi det ikke er lov
Jeg er enig i at strukturer er viktig. Det er bakgrunnen for at Åpen folkekirke har jobbet for at Den norske kirke skulle slutte å tillegge samlivsform vekt ved tilsettinger og at alle skal kunne gifte seg i kirken. Om noen mener at endringene har bidratt til at andre får mindre rom til å fremme sine teologiske syn, er så sin sak. Men debatten bør basere seg på fakta og ikke lage misvisende fortellinger om hvordan situasjonen i Den norske kirke faktisk er.