Jeg fyller tretti denne påsken og minnes daglig at jeg forlater min ungdom. Kroppen knirker mer, vikene klatrer høyere, blikket sløves og det er vanskeligere å få nye venner.
Det nettopp i slike faser at man undrer seg over de store spørsmålene. Jesu eksistens og Bibelens mirakler – skjedde de egentlig? Og i så fall, hva var det største?
Vann til vin, helbredelsen av de lamme, syn til de blinde – Jesu underverk og mirakler var mange. Men spør du den gjengse søndagsskoleelev vil den nok påpeke at det aller største mirakelet selvsagt var Jesus oppstandelse. Selve essensen av påsken.
Jeg humrer hver gang de små barna (kommer til meg) og foreslår dette. Hadde de bare vært hakket mer interessert i komastatistikk ville de visst at hver tiende person i dyp koma står opp fra døden.
Nye bestevenner
Ja, Jesu største mirakel er noe mye mer utenkelig. Noe guddommelig. Jesus er historiens eneste person som fikk 12 nye bestevenner i trettiårene.
Tenk det. 12 nye bestevenner. I trettiårene! Og flere av dem var villige til å dø for ham (det skar seg riktignok med en av dem, men 11 er fremdeles veldig mange).
Vis meg én trettiåring som nylig har fått to nye bestevenner. Personen vil likevel være milevis bak Jesus. Denne umuligheten er så paradoksal at selv ateister ikke bruker den i sin kritikk av kristne.
Meningsløs uten fellesskapet
I Norge er 44 prosent av befolkningen plaget av ensomhet og en av fem oppgir at de har få personer å henvende seg til når de sliter. Mange føler seg alene, selv i påsken når de er omringet av familie, fordi Jesus angivelig utførte sitt (nest) største mirakel.
Men Jesus stod ikke opp for å være alene!
Kanskje det finnes flere folk som trenger deg enn de du møtte på faddergruppen på studiet?
Oppstandelsen hadde vært meningsløs uten det påfølgende fellesskapet. Et godt evig liv forutsetter relasjoner, fordi et et evig liv alene strengt tatt må være helvete?
Jesus er derfor et teoretisk maksimum på hva ekte fellesskap ser ut som – 11 nye bestevenner i trettiårene en guddommelig overdrivelse på hva som er mulig for oss mennesker.
Glad av nye vennskap
Derfor bør vi spørre oss: Kanskje det finnes flere venner enn de du tilfeldigvis bodde 100 meter unna i oppveksten? Kanskje det finnes flere folk som trenger deg enn de du møtte på faddergruppen på studiet? Og kanskje det finnes flere samtaleemner enn praten om oppussing og jobb du har hatt med «bestegjengen» hvert år de siste 12 årene?
Jeg fyller tretti denne påsken og vil minne deg på noe du kanskje har glemt: Hvor glad blir du ikke av et nytt vennskap? Jeg oppfordrer deg derfor til å hilse på en fremmed og klemme en bekjent. Vurder å reparere et uvennskap, inviter til påskeleker, og gå skitur i sola med folk du egentlig ikke kjenner.
Ikke fordi vi over tretti noen gang vil klare å få 11 nye bestevenner. Men med Jesus som målskive, kanskje vi kan klare å få én?