Raheel Syed er sosionom, vinner av DIXI-prisen 2023 og skriver med bakgrunn i egne erfaringer fra en oppvekst preget av sterkt press og vonde relasjoner.
De siste ukene har jeg fulgt med på Ingebrigtsen-saken, og særlig Jakob Ingebrigtsens vitnemål har gjort sterkt inntrykk. Han beskriver hvordan han har måttet prestere under ekstremt press fra ung alder, og hvordan det har formet ham som utøver.
Når jeg leser dette, tolker jeg det slik: Jeg har måttet gjøre det for å overleve.

For jeg kjenner meg igjen i det han beskriver. Jeg vet hvordan det er å leve under et konstant press der det å feile ikke er et alternativ. Hvordan det former deg – gjør deg «robust», sterk, utholdende. Hvordan det lærer deg å lese rommet før du går inn i det, forutsi andres reaksjoner før de skjer, alltid være forberedt på det verste.
Hva koster styrken?
Jeg har hørt det utallige ganger: «Du er sterk.» «Du tåler mye.» «Du er så robust.»
Men det de sjelden spør om, er hva det koster.
For styrke skapes ikke i et vakuum – den formes ofte under et press ingen barn burde utsettes for. Jeg har kjent det på kroppen. Ikke bare forventningen om å prestere, om å være feilfri, men den tunge vekten av skam og skyld.
Noen ganger brøt jeg sammen. Fordi jeg ikke alltid var sterk nok. Fordi jeg ønsket at noen skulle se meg, men samtidig fryktet hva som ville skje om de gjorde det.
Gud tester sine sterkeste
Jeg husker ordene som ble sagt til meg: «Gud tester sine sterkeste soldater.» Som om det som skjedde, var en prøve. Som om lidelse var nødvendig for å bli verdt noe. Som om styrke var det samme som å tåle alt – uten å si et ord.
Men de sier at diamanter skapes under press.
Vi er ikke diamanter. Vi er mennesker. Og ingen barn skal måtte bli sterke på denne måten.
Derfor hyller jeg dem som våger å stå frem. Jakob Ingebrigtsen. Hans søster. Alle som har blitt fortalt at de må tåle, holde ut, presse seg til det ytterste – og som likevel velger å ta tilbake sin egen historie.
Jeg vet hvor vanskelig det er. Jeg vet hvordan det føles å skulle si høyt at nok er nok, når du har blitt opplært til å underordne deg. Jeg vet hvor krevende det er å bryte ut av mønstre, å ta tilbake makten over eget liv.
Men jeg vet også at det er mulig.
Til deg som fortsatt tror at du må tåle, holde ut, prestere – for å være verdt noe: Du er verdt noe uansett.