Verdidebatt

Å snakke om hva det handler om

SEKSUALMORAL: Jarle Haugland avviser i Vårt Land 8. april mine argumenter om kristen seksualformidling ved å tillegge meg meninger jeg ikke har og ved kritisere mitt angivelige bibelsyn.

Haugland fremstiller mitt syn slik: «Dersom det føles godt, så er det rett.» Det er en karikatur. Jeg skriver verken det – eller mener det. Det jeg faktisk blant annet spør om hva som skjer når unge mennesker møter en forkynnelse som er virkelighetsfjern eller som ikke anerkjenner deres erfaringer.

Erik Andreassen

Hva betyr «eneste rettesnor»?

Haugland forsøker å sette meg opp mot min egen sammenheng, Misjonskirken Norge, ved å peke på at det i våre vedtekter står at «Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære». Det er en formulering jeg har stor respekt for, men også en som – i likhet med Bibelen – må tolkes.

Som pastor i Misjonskirken i hele mitt voksne liv kjenner jeg denne praksisen godt. Jeg kjenner ingen i vår sammenheng som faktisk mener at Bibelen alene er rettesnor i betydningen eksklusiv. Når noen hevder de mener det, holder det som regel med ett oppfølgingsspørsmål før det blir tydelig at det reelt ikke stemmer. I hvilken grad disse vil erkjenner dette, er dog noe ulikt. Ofte forklares forskjeller mellom bibelordet og vår praksis med et teologisk byggverk som blir fascinerende intrikat.

Hauglands Tro og Medier har selv tilsluttet seg Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold» som har et syn jeg lett kan stille meg bak; at Bibelen er Guds ord og høyeste autoritet.

Hva jeg faktisk mener

Jeg mener kirken bør løfte frem ekteskapet som rammen for seksuelt samliv – både som norm og ideal. Men vi må bli bedre til å snakke sant og nøkternt. Mange unge i dag vokser opp med komplekse erfaringer, både gode og vonde, knyttet til kropp og seksualitet. Møter vi dem med slagord eller virkelighetsfjern teologi, risikerer vi at de slutter å lytte – eller kjenner seg avvist av tro og fellesskap. Dårlig teologi påfører også mange unge byrder de ikke hadde trengt å bære.

Jeg erkjenner at jeg kunne vært mer presis og spesifikk i min kritikk når jeg trakk frem Alexis Lundh og Tro og medier som eksempel på det jeg mener er en generell utfordring. Tro og medier er en viktig aktør, og det hadde vært spennende høre hva Haugland mener om det som faktisk er min bekymring.

Mer fra: Verdidebatt