Hadle Bjuland gjør det lett for seg selv når han svarer på min kritikk i Vårt Land. Han forsøker å gjøre vår uenighet til en diskusjon om evnen til prioritering.
Det er merkelig, siden jeg har presisert at min kritikk av hans uttalelser i Aftenposten ikke handler om hans forslag om å nedprioritere antatt ineffektive klimatiltak. Jeg kritiserer hans påstand om at fortsatt synkende fødselstall er en utfordring som er «større enn klimautfordringen». Bjuland forstår muligens at dette er vanskelig å forsvare, for han unnlater å kommentere eller forsvare denne påstanden i sitt innlegg.
Det er meningsløst å konstruere en motsetning mellom synkende fødselstall og klimautfordringen. Det sender også et helt feil signal om miljøpartiet KrF.
Også Lars Kolbeinstveit gir inntrykk av at uenigheten handler om prioritering, og han kommenterer derfor diskusjonen med feil premiss.
Det er ikke noe kunnskapsbasert grunnlag verken for å tone ned klimautfordringen eller for å sette den opp mot synkende fødselstall
Jeg er enig med Kolbeinstveit i at kristendemokratiet er en ideologi som er pragmatisk til valg av løsninger, og der en kunnskapsbasert avveining av ulike hensyn er sentralt. Nettopp derfor gir Bjulands konstruerte motsetning ingen mening. Det er ikke noe kunnskapsbasert grunnlag verken for å tone ned klimautfordringen eller for å sette den opp mot synkende fødselstall.
Jeg er helt enig med Bjuland i at å kunne prioritere er en av politikkens viktigste dyder. En annen som er like viktig, er å kunne stå for det man har sagt.