Erik Andreassen etterlyser en kristen formidling om seksualitet som tar folks erfaringer mer på alvor, men oppfordrer også til grundig teologisk tenkning. Jarle Haugland mener Andreassen beveger seg langt vekk fra den teologiske tradisjonen han tilhører i Misjonskirken, som sier at «Bibelen er menighetenes eneste rettesnor for tro, liv og lære».
Ifølge Haugland går uenigheten på «Bibelens plass i kristen undervisning og dens autoritet i våre liv.»
Men hva om vi både kan ta erfaringene på alvor og likevel ha Bibelen som høyeste autoritet?
Bibelen må tolkes
Vi kommer ikke utenom at Bibelen må tolkes. Den er ikke en matematisk formel med to streker under svaret, spesielt ikke om man tror at Bibelen er tankeinspirert og ikke verbalinspirert. Selv kommer jeg fra en teologisk tradisjon som setter Bibelen og bibellesning svært høyt og som fremmer sola scriptura. Ved å studere Bibelen nøye, forutsa de tidlige adventistene at Jesus skulle komme igjen den 22.oktober 1844. De ventet og ventet, men Jesus kom ikke igjen, til stor skuffelse.
Erfaringen var at kart og terreng ikke stemte. Mens noen mistet troen, gikk andre tilbake til Bibelen og begynte å studere den på nytt for å finne ut av hva de hadde misforstått. Når kart og terreng ikke stemmer, kan vi ha misforstått kartet. Eller kan det hende at kartet ikke beskriver det terrenget vi tror det beskriver?
Som helsepersonell vet jeg at legens eller helsepersonellets «kart» ikke alltid stemmer med pasientens erfaringer. Tidligere trodde man for eksempel at bare personer med cøliaki kunne reagere på glutenholdige kornslag, eller man kunne avfeie reaksjonene til pasienter som mente de ble dårlig i magen av hvete, men ikke av spelt.
I dag har vi forklaringsmekanismer for disse erfaringene. Pasienters erfaringer kan enten bli avfeid som usannsynlige, eller de kan møtes med ydmykhet og nysgjerrighet. Møtes de med ydmykhet og nysgjerrighet, kan det lede oss raskere til ny forståelse og ny viten.
Sola scriptura
Metodistene bekjenner seg til skriften, tradisjonen, erfaringen og fornuften som kilder til teologisk innsikt. Disse skal spille på lag, med skriften som den høyeste. Haugland beskriver seg selv som lavkirkelig lutheraner og både Haugland, Andreassen og jeg er protestanter som fremmer sola scriptura, Bibelen alene, som rettesnor.
Likevel, hvis man går læren og praksisen til våre respektive kirkesamfunn nøye etter i sømmene, mistenker jeg at den ikke er 100 % fritatt fra elementer av tradisjon, erfaring eller fornuft. For øvrig har jeg veldig sansen for metodistenes metode, og jeg synes også den gir mening i min helseverden, hvis man bytter ut «skriften» med «forskning eller randomiserte, kontrollerte studier». I min jobb som klinisk ernæringsfysiolog på sykehus opplever jeg at erfaring (min egen og pasientenes) også er en viktig kilde til innsikt og informerer det vi kan vite om helse.
Skal vi ikke også møte bibeltekstene med erfaringen vår?
Som Åste Dokka skriver i sin bok En alvorlig lek – å tenke teologisk, må vi også tenke på hvilken kontekst begrepet sola scriptura oppstod i, som en respons på at den kirkelige tolkningsautoriteten stod over Bibelen. Dokka påpeker at sola scriptura ikke var Luthers eneste sola, men også sola gratia, sola fide og sola Christus.
Videre skriver Dokka: «nesten alle nye kirkesamfunn som har oppstått i kjølvannet av reformasjonen, og det er de fleste, oppstår som følge av at folk leser Bibelen og kommer fram til at deres fødekirke har lest den feil, og at de må danne nye fellesskap rundt nye lesninger. Det som i utgangspunktet var tenkt som en klarhet, entydighet, en solo, har blitt en myriade, et kor.»
Erfaring som endrer bibeltolkningen
Da Gud skapte, så han at det han hadde skapt var godt. Ikke bare godt, men svært godt. Er ikke det en erfaring? En evaluering av arbeidets frukter? «Smak og se at Herren er god» (Sal 34,9) er en invitasjon til å erfare Gud.
Etter at jeg har passert 40, gleder jeg meg over all den nyttige erfaringen som kommer med et halvt levd liv. Hvilken verdi tillegger man en slik erfaring? Skal vi ikke også møte bibeltekstene med erfaringen vår? Eller blir erfaringen en trussel eller irrelevant fordi «det står skrevet»? Hvis vi erfarer at noe ikke er sunt, er det da sant? Eller prøver vi å få det til å fremstå sunt via krumveier fordi «det står skrevet»?
Etter at jeg begynte å skrive på dette innlegget var temaet for gudstjenestetalen påfølgende lørdag passende nok «Erfaringens plass i bibeltolkningen». Til og med Abraham gikk i rette med Gud når Guds ord ikke stemte med erfaringen hans. «Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt», sier han i 1.Mos 18,20, når Gud begynner å snakke om Sodoma og Gomorra.
Leser vi om Peters møte med den gudfryktige hedningen Kornelius (Apostlenes gjerninger 10-11), erfarer Peter at Kornelius og hans hus tar imot evangeliet og blir fylt av Den hellige ånd før de er omskåret eller blir jøder. Denne erfaringen, sammen med et syn fra Gud, fører til en ny tolkning av skriften om at evangeliet også er for hedninger. Det finnes også flere eksempler.
Hvor mange ganger opp igjennom historien har vi ikke retolket Bibelen på grunnlag av ny erfaring, ny viten eller ny kontekst? Vi kan legitimere slaveri ut ifra Bibelen, men heldigvis har vi brukt historien og erfaringen til å retolke bibelforståelsen og avskaffe denne praksisen.
Må vi noen ganger se mer på de større linjene og prinsippene?
Åpenhet og nysgjerrighet
Bibelen er ikke et leksikon for alle spørsmål, men den forteller noe om hvem Gud er og hvordan vi kan ha det godt i relasjon til ham og med hverandre, hvis vi lar den. Gud har skapt oss på forunderlig vis, med fornuft og evne til å danne erfaringer. Kunnskap om historie og tradisjon kan også være lurt å ha med. Jeg tror på åpenhet, ydmykhet og nysgjerrighet i møte med menneskers erfaringer, enten det er mellom lege/helsepersonell og pasient eller mellom menighetsarbeider og menigmann.
Stemmer ikke kart og terreng overens, er det en invitasjon til å gå tilbake, studere kartet på nytt og se om vi har forstått det rett. Eller kanskje kartet ikke er detaljert nok til å beskrive hele konteksten vi lever i? Må vi noen ganger se mer på de større linjene og prinsippene?
Helseperspektivet
Jesus kalles Den store legen, og jeg tenker ofte at vi trenger å filtrere teologien vår gjennom et helseperspektiv. Hvis «sannheten» ikke fremmer sunnhet eller gode frukter, er den da sann? Vi bør i alle fall sjekke kartet grundig en gang til.