For en som jobber med internasjonal bistand er det tilsvarende interessant å se hvor gode flyktninger i Uganda er på å redusere avhengighet og sårbarhet. Er de bedre rustet til å tåle globale politiske endringer enn oss nordmenn?
Flyktningbosettingen Bidibidi, som ligger på grensen mellom Sør-Sudan og Uganda, gir gode eksempler på hvordan økt robusthet og selvstendighet kan skapes, noe som beskytter mot uforutsigbare og ofte brutale endringer i den internasjonale arenaen. Det amerikanske kuttet i internasjonal bistand gjorde at 30% av verdens samlede bistand ble satt ut av spill i løpet av dager. Flere bistandsorganisasjoner måtte trappe kraftig ned på arbeidet sitt. I Bidibidi har flere også trukket seg helt ut.
De drøyt 200 000 flyktningene i flyktningbosettingen står derfor ovenfor en situasjon der mye finansiering brått har stoppet opp. Midt i denne situasjonen viser småbønder og familier at de allerede lenge har jobbet målrettet for å redusere avhengigheten av ekstern hjelp. De har økt selvforsyningen gjennom jordbruk og skolehager. Flyktningene fra Sør-Sudan dyrker ris, kassava og peanøtter til eget forbruk og salg på det lokale markedet. De har også gått sammen i kooperativer og familiegrupper for å dele kostnader og øke overskudd. Dette initiativet gjør at de ikke trenger matutdelinger i samme grad som før, samtidig som de bidrar til bærekraft i lokalsamfunnet.
Innovasjon bidrar til å øke mangfoldet og øker robusthet
Selv om flyktningene i Uganda har tatt initiativ til å sikre egen framtid, møter de fortsatt store utfordringer knyttet til matsikkerhet, beskyttelsesbehov og utdanning. Likevel - når flyktninger i Bidibidi har klart å bygge opp en viss grad av selvforsyning, kan det inspirere også oss i Norge til å bruke ressursene og kreativiteten vi har til å redusere egen sårbarhet for politiske endringer i helt andre land. Det betyr ikke at vi må bli proteksjonistiske og trekke oss ut av internasjonale samarbeid. Det betyr at vi trenger å øke mangfoldet i verktøykassa vår.
Innovasjon bidrar til å øke mangfoldet og øker robusthet. Vi trenger å mobilisere den kreative kraften i møte med en ny verden. Dette kan innebære en satsing på lokalt entreprenørskap, nye måter å samarbeide på eller nye måter å lede på. Det betyr ikke at vi alltid lykkes med det vi tester, men at vi alltid kan lære.
Én ting er sikkert: Verden er i endring og vi trenger initiativ som skaper en verden vi ønsker å se. Det jobber flyktningene i Bidibidi med hver dag.