Liv Maria Lia skrev i Vårt Land før påske at for henne var tida for selvsentrert pasifisme over. Det er bra. Det støtter jeg. Bakgrunnen for hennes ungdommelige, selvsentrerte, pasifisme var tuftet på et naivt blikk på verden skriver hun. Slik jeg leser Lia tar hun avstand fra sin pasifistiske forståelse fra ungdomstiden og spør: Er det nå jeg griper til våpen?
Til det svarer jeg nei. For all del. Det er altfor mange i verden som griper til våpen. Vi trenger ikke flere. Lia spør videre hva hun skal gjøre. Slik jeg forstår henne har hun ikke direkte lyst til å bære våpen, men hun synes det er feigt og hyklersk å ikke delta. Hun svarer selv. Dersom hun gjennomfører en teknisk utdannelse ser hun for seg at hun kan bli en del av våpenindustrien.

Pasifisme er ikke passivitet
Vi lever alle i ulike dilemma i forhold til krig-fred problematikken. Vi er alle dratt inn i strukturer der vi mer eller mindre er delaktige i opprettholdelse av militære strategier. Men for den som har et etisk kompass som sier nei til bruk av våpen, og som ser på seg selv som feig og hyklersk ved å la andre bruke våpen som de selv er med på å fremstille, finnes det alternativer. Pasifistiske alternativer. Særlig for de med innsikt i teknologi og cyberinformasjon. Pasifisme er ikke passivitet. Tvert om.
Det er ikke ofte man ser noen på norsk TV som forteller at de er pasifister. Det gjorde Viktor Talanov. Han er russer og pasifist. I Tsjekkia driver han sitt firma som lager oppblåsbare møbler og hoppeslott i plast og tekstil. Pågående kriger har skapt et nytt marked. Nå lager han oppblåsbare stridsvogner og rakettartillerisystemer for å lure styrkene til Putin til å sende missiler mot falske mål. Det kom frem av reportasjen i Dagsrevyen i mars 2024.
«Jeg er sivilist og pasifist» fortalte han til NRK, og «våre lurevåpen har reddet liv». Den store etterspørselen av våpen har medført at han har blitt en del av krigsindustrien på en annerledes måte, og en rekke land har meldt sin interesse. «Lurevåpnene» han produserer ser ut som ekte stridsvogner, og på avstand er det vanskelig å skulle skille mellom en ekte stridsvogn og en som er produsert på fabrikken til Viktor Talanov.

Digital krig
Etter Russlands invasjon av Ukraina skjedde det en mobilisering av enkeltpersoner over hele verden etter oppfordring fra landets digitaliseringsminister Mykhailo Fedorov. Han ropte etter hjelp for å forsvare seg mot en aggressiv angriper. Få dager etter invasjonen gikk han ut på Twitter og oppfordret utlendinger til å delta i cyberkrigen. Tusenvis fulgte oppfordringen. Taxiselskapene i Moskva ble hacket og bedt om å kjøre til sentrum. Det skapte kaos. Noen overbelastet nettsteder slik at de ikke virket, og flere bedrev hacking av styringssystemer for kritisk infrastruktur i håp om å lamme og distrahere fienden.
De fleste som er med i cyberkrigen er anonyme. NRK foretok en spørreundersøkelse på syv ulike studiesteder i Norge. Blant IT-studentene var det en stor andel som svarte at de hadde deltatt aktiv i den digitale Ukraina krigen. Den norske IT gründeren Fabian Falch vegret seg for å stå frem i programmet, men fortalte at han hadde jobbet med å tilrettelegge masseutsending av e-post til russere for å omgå den russiske sensuren.
Totalforsvaret i dag vil også måtte kunne inkludere pasifister
Flere av de norske cyberkrigerne som NRK dokumenterte i 2023 hadde tretti års erfaring med innhenting av mailer og digital informasjon. De brukte sin kunnskap, og sendte informasjon til russiske kvinner og menn for å komme med en annen informasjon enn den Putin og hans regime formidlet.
Totalforsvaret
Antimilitaristiske forsvarsformer er trolig like gamle som militaristiske, og historisk har de endret seg akkurat som det militære forsvar. Dersom noen ikke vet hva de skal gjøre for å være venn med sin egen moral finnes det altså alternativer. Jeg oppfordrer Lia og alle andre som i ung alder syslet med pasifistiske tanker. Noen har endret syn i voksen alder da de mener at det kun er militær forsvarsevne som teller. Men slik er det ikke. Dagens totalforsvar inkludere langt mer enn kun militære enheter og våpenproduksjon. Totalforsvaret i dag vil også måtte kunne inkludere pasifister.
I perioden 1984 til 2002 eksisterte «Forskolen for sivile vernepliktige». For de som nektet militæret av overbevisningsgrunner ble skolen en slags «rekruttskole» der sivile tjenestepliktige lærte om ikkevoldelige forsvarsmetoder. Skolen ble startet lenge før cyberkrig var et begrep. Den gang lærte man om Gandhis ikkevoldsfilosofi, og ble inspirert av de fredfulle demonstrasjonene i USA med Martin Luther King jr. i spissen.
Nå er det nye virkemidler som pasifister kan ta i bruk. Men alt må læres. Både en militær-, og en pasifistisk motstandskamp.