Til helgen skal Kristelig Folkeparti stemme over et forslag om at skolene ikke lenger skal få bruke annet enn offentlige flagg. I praksis betyr det et farvel til regnbueflagget – et symbol som for mange unge representerer trygghet, tilhørighet og retten til å være seg selv.
De som støtter forslaget, viser til at skoleledere skal slippe å havne i en skvis der de må ta stilling til om sin skole skal flagge. Det er underlig at hensynet til rektorer skal veie tyngre enn hensynet til barn og unge.
Ung i Oslo-undersøkelsen, og tilsvarende undersøkelser andre steder i landet, tegner nemlig et tydelig bilde: Skeive ungdommer rapporterer betydelig lavere livskvalitet og mindre tilfredshet med livet enn sine heterofile jevnaldrende. Dette er ikke tilfeldige utslag – det er en konsekvens av utenforskap, stigma og manglende anerkjennelse. Og da blir det ekstra alvorlig når et politisk parti, i et nytt partiprogram med tittelen «Trygghet for hverdagen», foreslår å begrense symboler som nettopp handler om trygghet og inkludering for de barna som trenger det mest.
Å gjøre skeive ungdommers trygghet til en politisk markering er skadelig og beskytter ingen
Regnbueflagget skaper trygghet
Regnbueflagget er ikke partipolitisk. Det er et symbol på menneskerettigheter og inkludering. Når det vaier på skolen, er det en stille, men tydelig påminnelse om at alle elever – uansett hvem de er eller hvem de elsker – hører hjemme akkurat der de er. Å fjerne det signaliserer det motsatte. Alle politiske partier som virkelig mener alvor med å ville barnas beste må ta inn over seg hva forskning og erfaringer fra ungdommene selv forteller oss. Når unge skeive opplever diskriminering, hets eller usynliggjøring, så påvirker det ikke bare hverdagen, men hele livsgrunnlaget deres.
Oslo skal være regnbuehovedstaden i Norge. At regnbueflagget heises én uke i juni er en liten gest. Men for mange unge kan det være en livsviktig en.
En bønn til KRF
KrF har lang tradisjon for å være opptatt av inkludering av barn og unge, at deres stemme skal høres, og at de skal få en trygg oppvekst. Når man ønsker å ivareta barnas beste, må man start med å lytte til barna – også de som ikke passer inn i heteronormen.
I mange land ser vi hvordan menneskerettigheter undergraves, og skeive blir brukt som syndebukker i et større politisk spill. Jeg håper ikke KrF vil gå i disse fotsporene. Å gjøre skeive ungdommers trygghet til en politisk markering er skadelig og beskytter ingen.