Hannah Arendts (1906-1975) tenkning viser seg for tiden svært relevant, og på mange måter. Blant de temaene hun tar opp, er hva som er vilkårene for å danne et moralsk selvforhold – det vi kaller moralsk subjektivitet. Dette er ikke bare et forhold til en selv og egne verdier, men er også avgjørende for å anerkjenne andre, med andre meninger og verdier.
Hun mener forutsetningen for dette ligger i at man er i stand til å ha et forhold til virkeligheten som er preget av mer enn det som umiddelbart eksisterer i vår bevissthet. Hun kaller dette for å være to-i-en, med andre ord, en som kan holde to tanker i hodet på en gang. For kristne som er opptatt av at samfunnet skal ha solide moralske kvaliteter er dette en ufrakommelig evne, og Arendt hjelper oss å forstå hvorfor.
Å være to-i-en innebærer å kunne ta en annens perspektiv, eller å kunne tenke gjennom sine egne handlinger ut fra et annet standpunkt enn det vi tar for gitt. For Arendt er muligheten for å være to-i-en gitt med det faktum at det finnes ulike aktører i samfunnet som gir oss tilgang til andre perspektiver enn dem vi måtte ha med oss fra før.
Uten mangfold svekkes muligheten for å være en moralsk aktør, eller et moralsk subjekt som kan begrunne sine handlinger og sine standpunkter
Hun mener derfor at mangfold ikke bare er et faktum som finnes i samfunnet, det er også en viktig normativ forutsetning for å utvikle moral og kritisk tenkning. Uten mangfold svekkes muligheten for å være en moralsk aktør, eller et moralsk subjekt som kan begrunne sine handlinger og sine standpunkter.
Når mangfold forsvinner, kommer ensretting
Det er her Arendts aktualitet for tiden viser seg til fulle. Når den amerikanske administrasjonen sørger for å motvirke alt som handler om mangfold, likhet og inkludering, handler det ikke bare svekke betingelsene for at mennesker med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger skal få sjansen til å delta i samfunnet på lik linje med andre og påvirke dets utvikling.
Det er viktig nok, og fundamentalt for å bygge et samfunn som alle kan ta ansvar for – og for å motvirke polarisering. Men dette har også konsekvenser for mulighetene for moralsk dannelse av ansvarlige borgere som er opptatt av mer enn å være lydige mot eller tilpasse seg myndighetenes til enhver tid gjeldende krav om hva som skal til for å være en god borger.
Når mangfold forsvinner på arbeidplasser, i aktuell debatt, og ikke lenger gis mulighet for gjennom kritisk tenkning på skoler og i universiteter, handler det om en form for ensretting som forarmer og svekker muligheten for å danne moralske borgere. Da blir borgernes viktigste oppgave å tilpasse seg, slik at ikke represalier rammer dem.
Å ytre kritikk er forutsetning for moral
En stat må derfor ha som en av sine fremste oppgaver å sikre mangfold. Hvis den svekker mulighetene for at ulike stemmer kommer til uttrykk, svekker den også borgernes tilgang til å utvikle en moralsk subjektivitet som innebærer at man kan være to-i-en, og dermed ha et gjennomtenkt og begrunnet forhold til hva både en selv og andre gjør. Å være to-i-en handler om å stå for det en tenker og gjør på en velbegrunnet måte, og ikke bare føye seg i konformitet eller lydighet.
Å bygge samfunn handler om at borgerne gis sjansen til dette. Det skjer ikke der mangfold, likhet og integrering av ulike stemmer og personer ikke lenger er et politisk mål, men motvirkes av en ensrettende politikk som på sikt ikke vil bidra til annet enn å oppløse det vi kaller sam-funn. Det blir en stat som ødelegger moralens og ansvarlighetens vilkår.
Muligheten for å ytre kritikk er derfor et ikke bare et middel mot totalitære statsformer, men også en forutsetning for moral. Sagt i klartekst: Trumps administrasjon kan ødelegge samfunnet og dets moralske betingelser.