Med rekordmange kriser, klimakatastrofer, sultkriser og mennesker på flukt er verden mer ustabil enn på mange tiår. Samtidig er ytringsfriheten og menneskerettighetene under sterkt press, skillet mellom rik og fattig blir stadig større, mens viljen hos mange giverland til å hjelpe daler. I en slik verden er behovet for en forsonings- og rettferdighetsorientert pave større enn noen gang.
Som Den katolske kirkes humanitære organisasjon er Caritas særlig opptatt av at Pave Leo XIV viderefører engasjementet for miljøvern, utryddelse av sulthumanitær beskyttelse for flyktninger og migranter. Det var ikke tilfeldig at den første reisen til Pave Frans gikk til flyktningene på den italienske øya Lampedusa. Den gjenspeilte hans dype kjærlighet for menneskeheten – særlig for dem som lider mest. I ettertid ble det besøk til ulike flyktningleirer og han inviterte familier til Vatikanet. Flyktningene er ikke bare tall, men mennesker var hans buskap.
---
Konklavet
- Pave Frans døde 2. påskedag, 88 år gammel. Han var tidligere erkebiskop av Buenos Aires, og ble valgt til pave i mars 2013.
- Siden onsdag 7. mai har kardinalene vært samlet i Det sixtinske kapell for å velge hans etterfølger.
- Den amerikanske kardinalen Robert Prevost, nå pave Leo Xiv, ble torsdag kveld valgt etter fire valgomganger.
- Paven er leder for 1,4 milliarder katolikker. Han er også biskop av Roma.
---
Truslene
Klimaendringene og sult er viktige årsaker til at millioner av mennesker flykter hvert år. Dette opprørte Pave Frans som gjennom sitt rundskriv Laudato Sí (2015) løfter frem de moralske, sosiale og åndelige dimensjonene ved klimakrisen. Han oppfordret til en bærekraftig utvikling som sikret at alle har tilgang til nok og næringsrik mat, og etterlyste innovative løsninger for å transformere måten vi produserer og konsumerer mat på. Laudato Sí ga styrke til den globale klimabevegelsen og bidro til et stort gjennombrudd på toppmøtet i Paris.
Hans besøk var en pastoral nærhet som brakte håp
Pave Frans kjempet også for bevaring av regnskogen og kalte ødeleggelsene i Amazonas for en «forbrytelse» samtidig som han oppfordret til handling for å beskytte den. Han uttrykte også stor bekymring for de katastrofale effektene som gruvedrift, hogst og landbruk har på regnskogen og urbefolkningens lokalsamfunn. Nå som Pave Frans sin stemme har stilnet har vi et sterkt håp om at engasjementet videreføres av Leo XIV. Dette er viktig -nedhoggingen av Amazonas og regnskoger i Afrika og Asia er fortsatt en stor trussel. Den katolske kirke er, med Caritas, godt posisjonert for å gjøre en forskjell for regnskogbevaringen. Vi har et nettverk som når ut til folk flest - også i de mest utilgjengelige områdene i Amazonas grenseområder.
En pastoral nærhet
Vi håper også at engasjementet for fred og forsoning følger den nye paven. Selv bidro Pave Frans som mekler i konflikten mellom regjeringen og opposisjonen i Venezuela. Den har ført millioner av mennesker på flukt, som følge av stor nød og fattigdom, fra det oljerike landet. Han var også en viktig talsperson for fredsavtalen som ble signert i 2018 -for å få slutt på den fem år lange borgerkrigen mellom Sudan og det som ble Sør-Sudan. Da Pave Frans besøkte landet i 2023 møtte han internt fordrevne personer og oppfordret til dialog og forsoning. Hans besøk var en pastoral nærhet som brakte håp og oppmuntring til det hardt prøvede folket. Nå står fredsavtalen i fare, som følge av den pågående krigen i Sudan, og en forsonende pave er viktigere enn noen gang.
Pave Frans forlot en verden preget av uro og konflikt, men etterlater seg et håp om at hans handlinger og ord har inspirert så mye at det videreføres og styrkes av Pave Leo XIV.