Denne saken ble publisert i Vårt Lands papiravis i forbindelse med dronning Margrethes 70-årsdag i 2010, og hentes frem på nett i anledning at hun annonserte sin forestående abdikasjon i nyttårstalen 31. desember 2023.
Slik karakteriseres fredagens jubilant, dronning Margrethe, av sjefredaktøren i Kristeligt Dagblad.
Det spares ikke på noe når danskenes folkekjære dronning denne helgen feirer sin 70-årsdag. En fire dager lang fest markerer et usedvanlig liv som statsoverhode, men også som kunstner, mor og bestemor. Dronning Margrethe har en helt spesiell posisjon i Danmark.
– Landsmoderen, ja, sier Erik Bjerager i Kristeligt Dagblad når vi spør ham om dronning Margrethe.
– Hun har en usvekket posisjon som samlende figur. Hun er et klokt og innsiktsfullt menneske som nyter høy respekt i Danmark, forteller Bjerager.
16. april 1940, knapt en uke etter Tysklands invasjon av Danmark, blir Margrethe Alexandrine Þórhildur Ingrid født på Amalienborg slott i København. Hun skulle ikke bli dronning – grunnloven tillot ikke kvinner å arve tronen. Men siden foreldrene, Kong Fredrik IX og Dronning Ingrid, fikk tre døtre og ingen sønner, ble grunnloven endret slik at det ble Margrethe som likevel etterfulgte sin far som statsoverhode ved hans død i 1972.
Hun har en usvekket posisjon som samlende figur. Hun er et klokt og innsiktsfullt menneske som nyter høy respekt i Danmark
— Erik Bjerager
Overveldende
Det var ingen enkel oppgave å overta tronen. Det nye tankegodset som var i ferd med å finne feste etter opprørsåret 1968, gjorde at monarkiet fremsto som gammeldags og bakstreversk blant stadig flere dansker, så vel som andre europeere. Margrethe opplevde likevel voldsom interesse da hun 15. januar ble kronet til dronning på Christanborg Slotsplats.
– Det var en motbydelig frostdag, det var bitende råkaldt, og så sto det så mange mennesker nede på slottsplassen. Det hadde jeg aldri drømt om. Det hadde vært mange mennesker i 1947 da min far ble utropt til konge, men da – etter 1968 – så mange mennesker, det var overveldende, forteller ronning Margrethe i et intervju med avisen Jyllandsposten.
I dag – nesten 40 år etter at Margrethe inntok tronen – står det danske monarkiet fjellstøtt blant folket – takket være dronning Margrethe, vil mange hevde. I hennes regjeringstid har kongehusets populæritet økt med 30 prosentpoeng. 80 prosent av danskene støtter nå opp om monarkiet, ifølge tall fra Kristeligt Dagblad. Selv er hun ydmyk i forhold til sin egen popularitet.
– Det er veldig hyggelig å vite, når man hele tiden forsøker å gjøre sitt beste. Men det er jo ikke meg spesielt. Jeg er her jo bare. Tilslutningen til monarkiet viser først og fremst at tidene har forandret seg, sier Dronning Margrethe i det samme intervjuet med Jyllandsposten.
Ikke for folkelig
Redaktør Erik Bjerager mener monarkiet har mye å takke dronning Margrehte for.
– Monarkiets sterke stilling i Danmark i dag skyldes i stor grad dronning Margrethes posisjon og hennes forståelse for balansegangen i et moderne monarki. Hun greier å være engasjert i samfunnet uten å være politisk, folkelig uten å være for folkelig, og kongelig og eventyraktig uten å bli elitistisk. Dette gjør henne til en veldig dyktig dronning, forklarer Bjerager.
Han har selv intervjuet dronningen og har stor sans for henne som person.
– Hun er meget elskverdig og litt sjenert. Hun er åpen, men også formell. Å intervjue henne er ingen hyggestund med bena på bordet. Margrethe er dronning og oppfatter det ikke som sitt mål å være alminnelig, forteller Bjerager.
Kunstner. Margrethe har hatt 70 innholdsrike år. Hun har studert blant annet arkeologi og statsvitenskap både i Danmark, Frankrike og England. Hele veien har hun dyrket sine egne interesser ved siden av de offisielle oppgavene. Mest kjent er nok hennes virksomhet som kunstner.
Dronning Margrethe er statsoverhodet som har illustrert en utgave av boken Herre av J.R.R Tolkien. Opp gjennom årene har hun laget blant annet malerier, kirketekstiler, akvareller, grafikk, scenografi og kostymer. Bildene hennes er blitt stilt ut på museer i Danmark og i utlandet. Kunstinteressen er noe av det som har gjort dronning Margrethe og dronning Sonja til nære venner.
Arkeologi er en av hennes store lidenskaper. Som ung var Margrethe helt uinteressert i ball og kjoler.
– Kunne jeg ligge i en arkeologisk utgravning og rote i jorden i et par lange bukser og en genser, så var jeg lykkelig, sier dronningen som også er kjent for sin høye sigarettføring.
Ingen god småbarnsmor
Det ble en franskmann som skulle kapre den unge kronprinsessens hjerte. I 1967 giftet hun seg med diplomaten Henri-Marie-Jean André greve de Laborde de Monpezat, som i dag er danskenes prinsgemal Henrik. Sammen har de de to sønnene, kronprins Fredrik og prins Joachim. Ifølge dronningen selv var hun ingen god småbarnsmor. Barnebarna ser hun ikke så mye til.
– Jeg har så mye annet å gjøre. Jeg er ikke glad for at jeg ser for lite til dem, men jeg er glad for at jeg har så meget å gjøre, sier hun til Jyllandsposten.
Fikk hjelp
Dronningens ordspråk lyder «Guds hjælp, Folkets kærlighed, Danmarks styrke». Selv er dronningen sterkt opptatt av religion. Bakgrunnen for hennes kristne tro forklarte hun i et intervju med den danske avisen Kristeligt Dagblad i anledning hennes 60-årsdag i 2000.
– Jeg tror at det kom i løpet av den tid hvor min far lå syk og de første måneder av den tid hvor jeg var blitt dronning, fortalte hun.
– I etterkant gikk det opp for meg hva det var for slags hjelp jeg hadde fått, og at det her ikke var noe som kunne la seg gjøre uten at det kom hjelp annetsteds fra.
Men «organisert inderlighet» er ikke noe for Dronningen.
– Det jeg synes er så godt med vår danske folkekirke er at man ikke blir organisert til inderlighet. Men det er plass til den, hvis man vil.
Erik Bjerager tror dronningens forhold til tro og kunst kommer sammesteds fra.
– Dronning Margrethe er svært velformulert omkring kristendommen. Hun gir uttrykk for en nyansert og poetisk forståelse av trosaspektet. I både troen og kunsten hennes er det det uforklarige i tilværelsen som kommer til uttrykk.