Folkemengder strømmet ut i gatene i Juba da ettårsdagen for Sør-Sudans selvstendighet ble feiret mandag. I de nyfeide gatene var salgsvogner drapert i rødt, grønt og svart, og bilførere tutet i hornene for å hilse dagen velkommen.
Ved graven til opprørsleder John Garang holdt president Salva Kiir en tale til nasjonen. Han gjorde det klart at Sør-Sudan ikke kunne leve på andres nåde.
– I den grad vi fortsatt er avhengige av andre, er vår frihet ufullstendig. Vi må være mer enn frigjorte, vi må være økonomisk selvstendige, sa han.
Annus horribilis. En rekke utenlandske gjester var på plass under seremonien. Blant dem var også utviklingsminister Heikki Holmås (SV).
– Det har vært spennende å være med på det som er Sør-Sudans 17. mai. De begynte på bar bakke for ett år siden, og det bærer landet preg av, men det er mye optimisme, sier han på telefon til NTB.
Sør-Sudans første år som selvstendig stat har vært fullt av utfordringer. Kamper langs grensa til Sudan, store flyktningstrømmer, intern uro, omfattende korrupsjon og stans i oljeproduksjon er alle faktorer som har gjort det vanskelig for styresmaktene å tilfredsstille folkets forventninger.
Sør-Sudans visepresident Riek Machar innrømmer at året har vært en skuffelse.
– Vi har støtt på uforutsette problemer, sier han.
Oljen strupet. Andre mener imidlertid at det er styresmaktene selv som er problemet. Korrupsjon og vanstyre har vakt sinne blant sørsudanerne.
– Vi har latt dem ta avgjørelser på vår vegne, men de lytter ikke til oss. De stenger oljekranene uten å fortelle oss noe, og de har ingen plan B, sier en offentlig tjenestemann til nyhetsbyrået Reuters.
Mest alvorlig er konflikten med det mektige Sudan i nord om hvor grensen skal gå, og om fordeling av oljeinntekter. Det har vært harde kamper langs grensa, og Sør-Sudan har også mistet sin viktigste inntektskilde etter at oljeproduksjonen ble stanset på grunn av krangel med nord om bruken av en viktig oljerørledning.
Uten inntekter fra oljen får mange offentlig ansatte ikke utbetalt lønn. Samtidig har prisene på mat og drivstoff skutt i været.
Da oljekranen ble stengt, førte det til et enormt inntektstap.
– De er nå i ferd med å gå tom for penger. Det er dramatisk for landet, fastslår Holmås.
Ingen feiring i nord. Situasjonen i Sør-Sudan er verre i dag enn for ett år siden, mener Siri Elverland ved Flyktninghjelpens kontor i Juba.
– Flere er uten sikker tilgang til mat, antall flyktninger og internt fordrevne har økt, og behovet for nødhjelp er større enn før, sier hun til NTB.
Samtidig sitter mange sørsudanerne fast i nord, med lite å glede seg over. Om lag 38.000 av dem er bosatt i transittleirer rundt Sudans hovedstad Khartoum, hvor de venter i uvisse på utsendelse til sør.
– Vi feirer ikke. Det er et svært følsomt tema, sier en sørsudaner i en av leirene til nyhetsbyrået AFP mandag.
Sørsudanerne som er igjen i Sudan, skulle egentlig fått sin situasjon avklart innen den 8. april, men det skjedde aldri. Ifølge bistandsarbeidere i området finnes det ingen plan for retur og heller ingen vei til oppholdstillatelse.
