– Lovgiver må nå starte arbeidet med å endre tomtefestelovens paragraf 33, og finne fram til en balansert løsning som gir både grunneier og tomtefester del i verdistigningen, sier en tilfreds styreleder Olav A. Veum i Norges Skogeierforbund.
Tirsdag ble det klart at anken fra den norske regjering ikke tillates fremmet for det såkalte Storkammeret i Strasbourg. Dermed blir dommen fra 12. juni stående. Den slår fast at tomtefestelovens paragraf 33 ikke oppfyller kravet til økonomisk balanse i forholdet mellom grunneier og tomtefester.
LES MER: Aasrud lover tomtefest-erstatning
Reserverte seg. Senterpartiet reserverte seg mot regjeringens anke i tomtefestesaken. Partiet mener dagens lovverk er urimelig for grunneierne. Kjernen i saken er retten til å forlenge en festeavtale til samme vilkår når den løper ut. Det er ingen tidsbegrensning for en slik forlengelse.
Sp sto utenfor stortingsforliket som førte til at loven ble vedtatt i 2004. Partiet vil heller støtte seg til et tidligere stortingsvedtak som slår fast at det skal forhandles om nye vilkår ved utløpet av en tidsbegrenset tomtefesteavtale.
– Dersom dette skaper urimelige skjevheter i forholdet mellom tomtefester og grunneier, kan det settes begrensninger i oppregulering av festeavgiften etter paragraf 11 i loven, poengterer Sp-profil Per Olaf Lundteigen.
Flertallet i regjeringen ser saken på en helt annen måte.
– Vi har mer enn 300.000 festekontrakter i Norge i dag. Dersom dommen fra Menneskerettighetsdomstolen blir stående, vil dette få virkning for et meget stort antall festekontrakter. Jeg mener derfor det er viktig å bruke de mulighetene man har til å få en ytterligere vurdering av spørsmålet, sa justisminister Grete Faremo (Ap) da anken ble fremmet for domstolen i Strasbourg.
– Gledelig. Tomtefestelovens paragraf 33 gir i dag festeren 100 prosent av realverdistigningen på tomten, regnet fra den dag festekontrakten ble inngått og i all framtid, mener Advokatfirmaet Hjort, som representerer grunneierne. Årsaken er at grunneier kan nektes ny festeavgift når avtalen utløper.
– Alt til én avtalepart og null til den andre gir ingen rimelig balanse i avtaleforholdet, sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort.
Han understreker at en lovendring nå ikke vil innebære at fester skal ha null og grunneier hele realverdistigningen.
– Lovgiver må foreta en rimelig fordeling, sier han.
– Feil avgjørelse. Da det i september ble kjent at staten anket dommen fra 12. juni, var responsen heller avmålt fra tomtefesternes interesseorganisasjon.
– Vi synes jo avgjørelsen i Menneskerettighetsdomstolen var feil, men er samtidig veldig usikre på om en anke vil føre fram. Etter det vi forstår er ikke mulighetene så store, sa fungerende styreleder Grethe Gjertsen i Tomtefesterforbundet til NTB den gang.
Forbundet krever at regjeringen avvikler ordningen med festede tomter ved å sikre at festeren kan løse inn tomta til en rettferdig pris.
Avgjørelsen i Strasbourg vil føre til at plenumssaken i Høyesterett fra 2007 nå vil bli begjært gjenåpnet.
– Det vil være første gang i norsk rettshistorie at en plenumssak i Høyesterett gjenåpnes, sier advokat Flaaten. (©NTB)
