Det er under tre måneder til Sør-Sudan runder fem år som uavhengig stat. For øyeblikket er det små utsikter til feiring i landet som er mer eller mindre sønderslitt av borgerkrig og menneskelig lidelse.
– Partene krangler, men fortsatt er det godt håp om at tidligere visepresident Riek Machar snart kommer til Juba for å bli første visepresident i overgangsregjeringen, mener John Ashworth, rådgiver for det sør-sudanske kirkerådet og de katolske biskopene.
Maktkamp mellom Salva Kiir og Riek Machar
President Salva Kiir og hans parti vil gjøre Machars retur til Juba så lite betydningsfull som mulig, samtidig som de vil sikre seg at styrkene hans ikke er tyngre bevæpnet enn fredsavtalen tillater. Kiir på sin side ønsker å komme som en hyllet helt tilbake til Juba, der han som sparket visepresident i desember 2013 ble jaget på desperat flukt.
Spliden i regjeringspartiet SPLM utløste en grusom borgerkrig med titusenvis av drepte og massiv lidelse, men i august i fjor signerte erkefiendene Kiir og Machar en fredsavtale med sikte på en samarbeidsregjering i en overgangsperiode.
– Hvis gjenforeningen blir utsatt stort lenger vil det utløse stor skuffelse og økt spenning, frykter kirkens rådgiver John Ashworth.
LES MER: Nigeriansk teologiprofessor: 'Boko Haram er drevet av islamsk ideologi'
Folk i Sør-Sudan er lei vold og nød
Ashworth understreker at det ikke bare er Machars tilhengere som håper at han omsider kommer til Juba og går inn i regjering. Folk er lei av krig, sult og ødelagt økonomi og ser fram til en samlings- regjering som kan bidra til at ting blir bedre.
– Dessverre er tilliten mellom partene elendig, og både Kiir og Machar sliter med uenighet og motstandere mot fredsavtalen i egne rekker. Når jeg likevel er forsiktig optimist, er det fordi det nærmest vil innebære politisk selvmord for den av partene som eventuelt snur og bryter freds-avtalen, sier Ashworth.
Et av stridspunktene er at Machar vil ha med seg opprørsgeneralen Simon Gatwech, som står på FNs sanksjonsliste. Ifølge myndighetene i Sør-Sudan krever Gatwech å få med seg mellom 260 og 500 opprørssoldater, flere enn tidligere avtalt.
LES MER: Mindre bistand til Afrika – Midtøsten får mer
Egne styrker
Ifølge fredsavtalen er regjeringsstyrkene trukket 25 kilometer ut av Juba, men partene skal få ha hver sin sikkerhetsstyrke på 3.000 tungt bevæpnede menn i hovedstaden. Spørsmålet er om maktkampen fortsetter i regjeringen, med fare for væpnede kamper i Juba.
– Det er mulig, men lite sannsynlig. Begge parter er ute etter makt, og de innser at den muligheten inntil videre bare ligger i å delta i en samlingsregjering. Drar de tilbake til bushen, vil de bli isolert, sier Ashworth.
LES MER: Hilde Frafjord Johnson frykter utvannet bistand
Kirken brobygger
Kirken i Sør-Sudan har nå lagt opp en trepunktsplan for å bidra til å bygge landet på nytt. De vil fremme holdningsendring bort fra dagens voldskultur, samt bygge tillit gjennom et nøytralt forum der ulike interessegrupper på grasrota vil møtes på en serie konferanser. Det tredje elementet er en bred forsoningsprosess.
– Under konflikten har enda flere sørsudanere vendt seg til kirken, og vår rolle som viktig sivilsamfunnsaktør er i økende grad anerkjent. Kirken har troverdighet og tillit både i folket og i maktapparatet, sier Ashworth, som har håp om en full våpenhvile som kan gi landet en puste- pause.
LES MER: «Den perfekte sandstorm» truer Sahel
Nasjonsbygging
Borgerkrigen har vist at den unge nasjonen ikke lenger kan feie under teppet sine mange interne konflikter.
– I årtier ble samholdet holdt oppe av at man hadde en felles fiende. Nasjonsbyggingen ble beklageligvis totalt neglisjert da Sør-Sudan fikk sin uavhengighet. Nå må det utvikles en positiv nasjonal identitet og visjon for hva landet skal være, med en forståelse av hvordan 64 stammer kan leve sammen, sier Ashworth.
