– Jeg mener vi har sett oss blind på islam i debatten om parallellsamfunn, sier Daniel Skjevik-Aasberg. Han har tidligere vært aktiv i det læstadianske miljøet i Ballangen kommune, og er nå Høyre-representant i kommunestyret. Tidligere i sommer ble den læstadianske forsamlingen på Drag i nabokommunen Tysfjord anmeldt for ikke å ha varslet om seksuelle overgrep.
I en Aftenposten-kronikk advarer Skjevik-Aasberg mot å la debatten rundt parallellsamfunn bli en debatt om islam og innvandring.
SE DIREKTE FRA ARENDALSUKA: Religionsdebatt i regi av Vårt Land med tidligere Jesus-soldat Rut Helen Gjævert
Kristne grupper
– Politikerne snakker veldig ofte om faren for at det skal oppstå parallellsamfunn i byene. At Oslo skal få gettoer bestående av muslimske innvandrere. Da glemmer vi at det allerede finnes mange reaksjonære kristne som danner lignende samfunn. Dette er miljøer som er ukjent for de aller fleste i befolkningen. Storsamfunnet bryr seg veldig lite, og enser ikke at de er der, sier Skjevik-Aasberg.
Han mener overgrepssaken fra Tysfjord viser hvor ille det kan gå.
– Det finnes ikke en ordbokdefinisjon på parallellsamfunn, men ofte snakker vi om dem som miljøer som driver med selvjustis. De hever seg over loven. Det skjer i aller høyeste grad i noen kristne miljøer, som vi har sett eksempler på i Tysfjord-saken.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Selv ble han født inn i læstadianerforsamlingen, men trakk seg ut av miljøet da han var 16. I kronikken i Aftenposten beskriver han et miljø med forbud mot alkohol, fest, musikk, dans, sminke, smykker og juletre. Homofilt samliv, forhold utenfor ekteskap og prevensjon er ikke tillatt, og kvinne- synet er utdatert og diskriminerende. Han mener medlemmene har lite eller ingen kontakt med folk utenfor menigheten.
– Jeg mener det er et lukket miljø i den forstand at det er vanskelig å bli en del av gruppen. De nekter ikke folk å komme på møter, men det er en høy terskel for å invitere andre inn, og de har lite kontakt med folk utenfor gruppen.
LES OGSÅ: «Kristne er ikke de eneste som lever i en boble», skriver Didrik Søderlind
‘Klassiske holdninger’
– Vi er veldig opptatt av muslimer som sier at de ikke kan gifte seg med en ikke-muslim, men dette er klassiske holdninger i alle religiøse miljøer, sier Lars Gule, forsker og førsteamanuensis på Høyskolen i Oslo og Akershus.
Han mener flere kristne grupper har en endogen holdning, altså en søken mot sine egne, når det gjelder venner og ektefeller.
– Det er ikke unaturlig at det er slik. Noen gjør det bevisst, andre gjør det ubevisst. De bevisste endogene holdningene er utfordrende. De kjenner vi ikke bare fra muslimske miljøer, men også andre religiøse grupper.
Frivillig og ufrivillig
– Er det på tide å utvide den politiske debatten om parallellsamfunn, Gule?
– Ja. Altfor mange politikere opererer med doble standarder i disse diskusjonene. Hvordan vi forstår parallellsamfunn er veldig viktig. Hvis vi bare skal gjøre det til en sak om muslimer som isolerer seg fra andre ikke-muslimer, så blir det for enkelt.
Gule understreker at det må være en balanse i myndighetenes inngripen.
– Det er en del av den menneskelige frihet å ha muligheten til å trekke seg tilbake. Skjer det frivillig og uten at det skader andre så er det noe annet enn hvis man blir tvunget inn i en getto som følge av økonomiske forskjeller. Det er lov å flytte fra Sandefjord til Grønland i Oslo hvis det er det man ønsker.
LES MER: – Unge kristne unngår samtaler om tro
Radikalisering
I debatten rundt muslimske parallellsamfunn er det ofte frykten for radikalisering som står sentralt.
– Man kan ikke sammenligne disse miljøene med ekstremistiske miljøer, det er det viktig å understreke, sier Daniel Skjevik-Aasberg.
Lars Gule er ikke like sikker.
– Nå er det lenge siden vi har sett voldelig ekstremisme i kristne miljøer, men jeg minner om Knutby-drapet i Sverige hvor det ble begått drap ut ifra en moral om at «vi er hevet over loven».
Det har ikke lyktes Vårt Land å komme i kontakt med Den læstadianske forsamlingen i Tysfjord.