Det var i oktobermøtet i fjor at et flertall i Borg bispedømmeråd valgte å gi medhold til en kvinne som klaget på vedtaket til Eidsberg kirkelige. Hun ønsket å flytte sin mor tilbake til hjemlandet i Øst-Europa, noe fellesrådet hadde avslått. Den avdøde kvinnen ble gravlagt i oktober 2015.
Kirkeverge i Eidsberg, Anne-Grethe Larsen, reagerer på vedtaket til bispedømmerådet.
– Jeg er redd for at denne saken kan få store konsekvenser. Dette er en prinsippsak og vedtaket som Borg Bispedømmeråd har gjort kan skape presedens, sier hun.
Larsen viser til at det stilles strenge krav i Gravferdsloven om flytting av graver.
«Helt unntaksvis»
I et rundskriv fra Kulturdepartementet står det at sterke grunner kan være at personen er lagt i feil grav eller at kirkegården skal omreguleres.
«At gravens plassering innebærer en urimelig belastning for de etterlatte vil også kunne begrunne flytting … Det har i slike saker sjelden vært gitt tillatelse til flytting uten at det har foreligget erklæring fra lege som av helsemessige grunner tilrår flytting», står det.
Departementet skriver også i rundskrivet at «tillatelse til flytting av kiste har bare vært gitt helt unntaksvis og i helt særegne tilfeller».
LES OGSÅ: – Begravelsessted er et endelig valgt
Kan ikke pålegges å grave opp
Borg bispedømme vedtok å ta klagen til følge med åtte mot to stemmer. Erling Birkedal var en av de to som stemte mot. Da han satt i fellesrådet i Nittedal var han i befatning med en liknende sak.
– De pårørende har ikke nødvendigvis samsvarende ønsker, og det kan skape nye utfordringer ved en flytting. Det andre man skal tenke på er at det rent praktisk er vanskelig å flytte en relativt fersk grav, sier han.
De praktiske utfordringene ved en flytting, er noe også kirkeverge Larsen påpeker.
– For meg er det også viktig å ta vare på de jeg er arbeidsgiver for. Jeg kan ikke pålegge kirketjenerne å grave opp kisten. De pårørende må finne noen som kan gjøre jobben, og de skal jeg også godkjenne, sier hun.
– Ny praksis
KA – arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter – tok saken fra Eidsberg videre til Kulturdepartementet.
«Hensynet til gravfreden og en meget streng forvaltningspraksis har imidlertid bidratt til at behandlede saker er svært begrenset … Vedtaket i Borg bispedømmeråd representerer etter vårt syn en ny forvaltningspraksis, og kan på denne bakgrunn skape presedens for en mindre restriktiv praksis», skriver de.
– Det har vært en streng praksis og den ønsker vi å videreføre, både av hensyn til gravfreden, de pårørende og de som arbeider på kirkegårdene. Denne saken utfordrer dette, og åpner for en praksis det ikke har vært rom for før, sier Øystein Dahle, direktør for avdeling kirke og samfunn i KA.
I en uttalelse til Vårt Land skriver departementet at «Departementet legger til grunn at hensynet til gravfreden står sterkt og at det ikke er grunn til å tro at det kommer flere slike saker.»
Leder i Borg bispedømmeråd Karin-Elin Berg forklarer at de har vurdert både lovverk og forarbeidene før de gjorde vedtak.
– Flertallet ble enig om at forholdene i denne saken gjorde at det var riktig å imøtekomme klageren.
LES OGSÅ: Begraver flere enn det er døde
– Spesiell sak
– Hva sier du til dem som frykter en utgliding?
– Bispedømmet har tidligere hatt og vil fremdeles ha en restriktiv holdning i slike saker. Jeg mener at denne saken er så spesiell at den ikke vil skape presedens. Det var en rekke forhold i denne saken som gjorde at vi valgte å gi klageren medhold, blant annet medisinske og kulturelle forhold, og at klageren selv skal betale for flyttingen, sier hun.
Den avdøde kvinnen er fortsatt ikke flyttet.
LES OGSÅ: Flere muslimer begraves i Norge