– Jeg har ingen problemer med at synet på Dass nyanseres, sier Sten Rino Bonsaksen, direktør for Helgeland museum, som Petter Dass-museet tilhører.
I lørdagens Vårt Land tok forfatter og historiker Kåre Hansen til orde for å bryte ned glansbildet av Petter Dass som i hovedsak er bygget opp de siste hundre årene.
– Men vi følger ikke opp automatisk. Vi forsker ikke selv, men er formidlere. Da er vi avhengige av å bygge på dokumentasjon som flere går god for, sier museumsdirektør Bonsaksen.
– Ikke glansbilde
Hansen vil at historiebøkene viser fram at Petter Dass ikke var den «gode faren» for nordlendingene som han blir framstilt som. Ifølge Hansen sloss Dass gjerne for sin egen rikdom og egne interesser.
Bonsaksen innrømmer at Petter Dass-museet gjerne kunne fokusert mer på denne siden av Dass, men at de i hovedsak har sett på det litterære.
– Vi presenterer ikke et glansbilde av Dass. Han var en typisk representant for sin tid og stand. Han var kongens mann og embetsmann i et av de rikeste kallene i hele landet. Han tilhørte det øvre sjiktet i samfunnet, og opptrådte deretter – som alle andre i hans kategori, sier han.
Samtid
Men Kåre Hansen kritiserer også Dass' litteratur. Han mener at flere av tekstene hører hjemme på historiens søppelhaug på grunn av menneske- og samfunnssynet. Det er en holdning Bonsaksen advarer mot.
– Husk at vi snakket om en person som levde for over 300 år siden. Når vi skal uttale oss om Petter Dass, må vi vurdere ham ut fra hans egen samtid. Vi må ikke falle for fristelsen til å vurdere ham ut fra nåtidens etikk og moral, sier han.
Liv Helene Willumsen, professor i historie ved Universitetet i Tromsø, reagerer på alle som ønsker å rive Petter Dass ned fra sokkelen. Hun er «trolldoms-ekspert» og har spesialisert seg på hekse- og trolldomsprosessene i Norge og Norden. I slutten av november skal hun holde et foredrag på Petter Dass-museet med tittelen «Demoniseringen av Petter Dass». Dass er blant annet beskyldt for å forsvare hekseprosessene.
– Noen heksejeger var han ikke, konkluderer Willumsen som også har en doktorgrad innenfor litteratur.
Hun mener, på linje med Bonsaksen, at Dass må leses ut fra sin samtid.
– Når vi bruker forståelsen fra vår egen samtid til å tolke retorikken og bildebruken, får vi et feil bilde. Måten han framstilte både Gud og djevelen på var preget av tiden han levde i, sier hun.
Hamsun
Willumsen mener det er feil at man bruker ting utenfor diktingen til å rive ned dikteren fra sokkelen.
Hun viser til andre eksempler fra litteraturhistorien der man ikke klarer å skille diktningen, fra personen.
– Kroneksempelet på dette er Knut Hamsun. Den diskusjonen er stadig pågående, sier hun
– Så hvorfor hører Dass fortsatt hjemme på sokkelen?
– Han har gjennom hele sitt forfatterskap, fra Nordlands trompet til salmene, levert et forfatterskap av høy klasse i den tidlige norske litteraturen. Det kan ikke bestrides at han er en stor dikter som fremdeles bør stå på sin sokkel, sier hun.