– Misjonsbefalingen gjaldt bare Jesu disipler, mener tyske prester som deltok på kirkemøtet til Den evangeliske kirken i Rhinland nylig.
I forkant av kirkemøtet ble det gitt ut en teologisk veiledning kalt «I møtet med muslimer». Flere av artikkelforfatterne konkluderte med at kristne ikke skal misjonere overfor muslimer.
De hevder at misjonsbefalingen ikke gjelder for dagens kristne
De mener det er vanskelig å avvise religioner som ikke eksisterte da Det nye testamentet ble skrevet
Siden man allerede har droppet misjon rettet mot jøder, vil det være naturlig at man også dropper misjon overfor muslimer.
– Selv om det er store forskjeller mellom jødedom og islam, kan vi ikke unngå å erkjenne at islam også står i bibelsk tradisjon og at muslimer og jøder er nærmere hverandre i mange teologiske spørsmål enn jøder og kristne, sa teologen David Kanneman, ifølge Kristeligt Dagblad.
Med sine 700 menigheter og 2,5 millioner medlemmer, er Den evangeliske kirke i Rhinland den nest største medlemskirken i Den evangeliske kirken i Tyskland.
Omvendelse ikke mål
I vedtaket som ble stemt gjennom med et overveldende flertall, står det at kirken oppfatter muslimsk tro som «et bånd til den ene Gud». De oppfordrer medlemmene til å forklare sin tro «frimodig» overfor muslimer, men målet med dialogen er ikke å omvende dem.
– Å uttrykkelig avvise omvendelse av muslimer er et viktig signal til muslimene som bor i Tyskland. De er en minoritet i et kristent samfunn, sa synodemedlem Beate Sträter. Hun viste til at muslimske foreldre frykter konsekvensene av at barna blir med på skolegudstjenester.
LES OGSÅ: Pave Frans ser flyktninger som ny misjonsmark
– Fremmed tanke
Tidligere generalsekretær i Det norske misjonsselskap og biskop emeritus Tor B. Jørgensen, er kjent med tankegodset som kom fram under det tyske kirkemøtet. Han viser til at inkluderende teologi eller historiske grunner kan være en årsak til at man mener at man ikke har et misjonsoppdrag overfor muslimene.
– Men at en kirke av denne størrelsen tenker slikt er ganske sterkt og det er en fremmed tanke for meg, sier han.
Selv om Jørgensen mener frelsen omfatter alle mennesker, vil han ikke avstå fra å misjonere.
Angår livet
– Jesus angår livet her og nå. Jeg mener at alle mennesker må få del i alle godene troen bærer med seg. For meg er det veldig fremmed ikke å vitne eller glede seg over de som kommer til tro. Så må man selvsagt diskutere format og hvordan man misjonerer, sier han.
Jørgensen beskriver seg selv som en ivrig evangelist i sine yngre dager. Da han var misjonær i Japan holdt han kampanjer for å få folk til kirken.
– Jeg har ingen blygsel for det. Misjonsbefalingen har vært en del av livet mitt siden ungdommen og gjennom hele yrkeslivet, sier Jørgensen som for tiden er vikarprest i Mo i Rana.
LES OGSÅ: Han var en av pionerene på «kulturåpen misjon»
– Misjon for alle
Den rhinske kirken har tidligere droppet misjon overfor jøder. Den katolske kirke annonserte i 2015 at de på prinsipielt grunnlag avviser å ha institusjoner som driver misjon blant jøder. Tor B. Jørgensen mener at man ikke kan sette opp prinsipper for hvem man skal misjonere for eller ikke.
– Jesus er viktig for meg og det kan jeg ikke underslå. Det vil jeg peke på også i samtale med jøder og det vil glede meg om noen av disse blir kristne, sier han.
Han kjenner ikke til miljøer innenfor Den norske kirke som avviser misjon, slik den rhinske kirken gjør.
– Men i praksis er det slik at det er en utbredt tanke om at misjonens tid er forbi. Det å vitne eller forkynne er nesten bortgjemt, sier han.
Objektivisering
– Misjonsbefalingen er på ingen måte gått ut på dato, slår dialogprest Iselin Jørgensen fast.
Hun påpeker likevel at det er mange konnotasjoner knyttet til begrepet misjon som gjør det vanskelig.
– Vi kan ikke tenke på våre naboer som objekter som må tro på det samme som oss for å ha ordentlig kontakt med Gud og komme til himmelen, sier Jørgensen, som er dialogprest i Kirkelig dialogsenter.
Kirkelig dialogsenter er et ressurssenter for Den norske kirke og holder blant annet kurs for ansatte og frivillige i religionsdialog.
Jørgensen definerer ordet misjon som å finne ut hva Gud vil med verden og så gå ut og hjelpe Gud med å gjøre verden til et bedre sted for alle Guds skapninger.
– Jeg tenker veldig fort i diakonale baner. Da begynner det alltid med lytting. Vi må finne ut hvordan folk har det. Så kan vi hjelpe menneskene til å tro at de har en verdighet og potensial til å være med på å gjøre Guds rike synlig. Vi tror på et liv etter døden, men begynner her, sier hun.
– Har du som dialogprest et ønske om at en person skal bli kristen?
– Jeg møter ikke mennesker med skjult agenda og forteller gjerne hva jeg tror på. Så på den måten er jeg misjonær, sier hun.
Likere
Jørgensen mener at muslimer på mange måter er likere kristne enn mange andre.
– Jeg tror ikke så snevert om Gud at han ikke hører bønnene når min muslimske venninne ber. Samtidig er vi veldig forskjellige. Dialog handler om tillit og ærlighet slik at man kan si det man mener uten at det skal bli en nabokonflikt, sier Iselin Jørgensen.