I 2010 begynte norske menigheter å ta i bruk nettundervisningsopplegget Sjømannskirken har utviklet for å gi konfirmasjonsundervisning til nordmenn bosatt i utlandet. De siste tre årene har antallet menigheter som benytter seg av nettundervisningen blitt doblet, fra 30 til 60 menigheter.
– Nettundervisningen er ikke ment å være et fullverdig alternativ til å møte opp og bli kjent, men som en kompensasjon. Til det fungerer det godt, sier Olaf Kind, prest i Jar menighet.
De siste årene har 3-4 av konfirmantene hans ønsket å benytte seg av nettundervisningen til å gjennomføre deler av konfirmasjonsundervisningen. Men i år er antallet mer enn doblet: Ni av konfirmantene har benyttet seg av tilbudet, av forskjellige årsaker.
– Opplever dere at flere konfirmanter presser på for å slippe å delta på organiserte samlinger?
– Ikke foreløpig. Men vi ønsker heller ikke å komme dit. Med 120 konfirmanter skal det mye til at det ikke er noen som skal på en familieferie den samme uka som vi har leirsamling, og vi kjenner på et dilemma om hvor vi skal trekke grensen – for eksempel om vi skal oppfordre folk til å kutte familieopplegg.
LES OGSÅ: Nytt bokbilag fra Vårt Land
Ikke gjemme seg bort
I Sjømannskirken er det Knut Erik Skarpaas som har ansvar for opplegget. Han forteller at antallet brukere varierer stort fra år for år, særlig fordi noen menigheter enkelte år har brukt opplegget på hele konfirmantkullet sitt, som gjerne kan telle 200 ungdommer.
– Så ser vi at nettundervisningen kan være spesielt nyttig for ungdom med spesielle behov. Det kan være på grunn av reiser, sykdom, sosial angst, eller mobbing, sier Skarpaas.
Han legger til at undervisningsopplegget også kobler konfirmantene direkte til den som står for undervisningen. Dette kan ha positiv effekt for ungdom som ellers hadde sittet stille og «gjemt seg» som en del av en større gruppe.
– Er du redd for at nettundervisningen kan undergrave fellesskapet som mange opplever som viktig i konfirmasjonsundervisningen?
– Nei. Det vil si, det kommer an på hvordan den lokale menigheten bruker dette.
Skarpaas sier at det er opp til menighetene å ivareta tanken er at det skal være et supplement, og at den lokale menigheten skal ivareta det som krever oppmøte. For eksempel dekker ikke nettopplegget gudstjenesten og sakramentene, fordi dette er noe som må oppleves.
- Så er det jo også slik at om mer av undervisningen gjøres unna på nett, så kan vi bruke mer tid på å utveksle erfaringer når vi faktisk kommer sammen.
– Hvor imøtekommende mener du menighetene bør være for konfirmanter som vil bruke nettundervisningen av bekvemlighetshensyn?
– Jeg har ikke en prinsipiell holdning til dette, fordi det må løses i dialog mellom foreldre og konfirmant.
LES MER: Ungdomsorganisasjonen KRIK utsetter betent samlivssak
Åpne på nett
Elisabeth Tveito Johnsen, førsteamanuensis ved Teologisk fakultet, er glad for at de som jobber med nettundervisningen vektlegger at det skal være et supplement. Samtidig advarer hun mot å undervurdere hvordan unge bruker teknologi og internett.
– Teknologi kan gi muligheter. For eksempel kan det hjelpe unge med sosial angst til å snakke med voksne, til å formulere tanker om seg selv, om sin tilhørighet, og sitt forhold til tro og kirke, som andre kan formulere på leir. Vi vet at ungdom bruker teknologi som et sted hvor de viser sårbarhet, og er mer trygg på å reflektere. Så jeg synes dette høres ut som et godt supplement, særlig for dem som opplever tradisjonell undervisning som veldig krevende.
