Familiemiddager, selskaper og sammenkomster i Frankrike har i ukesvis vært dominert av ett eneste tema: De gule vestene, og hva man synes om dem.
– Det er en form for feber. Folk snakker ikke om annet, og det blir en del krangler, ja!
Det sier Tom Holta Heide. Han er teolog og oversetter som har bodd i Frankrike i 40 år. Tirsdag 15. januar satte presidenten i gang prosjektet den store samtalen. Planen er at folk skal diskutere og prate i byer, landsbyer, kommuner og på internett i tre måneder, fram til 15. mars.
LES OGSÅ: Lysta etter eit liv i Europa er sterk. Svært sterk.
Difor vågar store grupper livet, dei stig ombord i gummibåtar som vonleg skal ta dei til det gode livet på den andre sida
Holta Heide bor i Clohars-Carnoët i Bretagne, som har ca. 4000 innbyggere. Han er spent på om folk vil svare på spørsmålene.
– De fleste av oss håper nå at vi endelig kan komme inn i en konstruktiv fase. Det har vært en sammenhengende serie av sterke og delvis voldelige aksjoner siden november, også meningsterror, som er et foruroligende trekk i bevegelsen. Det kan gulvestene naturligvis ikke i sin helhet holdes til ansvar for, sier han.
Infisert
– Det politiske klimaet er til de grader infisert. Alt er usikkert, ingen helt vet hva som kommer til å skje. Optimismen fra 2017 er borte, sier han.
Søndag kunngjorde president Macron de 30 spørsmålene han har valgt ut og som han vil ha folkets tilbakemelding om. Dagen før hadde 84.000 såkalte gule vester demonstrert i Paris og andre franske byer for niende helg på rad. Tirsdag startet Macron samtalene i Grand-Bourgtheoulde, en liten kommune i nærheten av Rouen, en måte å svare på kaoset og raseriet som startet før jul.
Macron har insistert på at det ikke finnes noen «forbudte spørsmål», skriver NTB. Men han har også gjort det klart at han ikke vil ha diskusjoner om gjeninnføring av dødsstraff, forbud mot abort eller avskaffelse av retten til asyl.
I tillegg har han avvist å endre på allerede innførte tiltak for å øke takten i næringslivets investeringer i Frankrike.
Siden desember har det vært lagt ut «klagehefter» på rådhusene, som ordførerne har samlet inn og sendt oppover i systemet for å adresseres politisk. Gjeninnføring av formueskatt, økning av minstepensjoner, økning av minstelønn og færre fordeler til politikerne, er temaer som går igjen. Men i Holta Heides kommune var det bare 20 innlegg – beskjedent i forhold til alt oppstyret, mener han.
Dekonstruksjon
I følge Franck Orban kan debattene munne ut i at man lettere vil kunne holde folkeavtstemninger eller at velgere direkte vil kunne inspirere nye lovforslag.
– Men på en eller annen måte må det konkretiseres, sier han. Orban er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, og ekspert på Frankrike.
Han kaller det er underlig at Macron må ut og spørre folket igjen – så kort tid etter presidentvalget.
– Det viser at da de gule vestene begynte å demonstrere, var en dekonstruksjon av hele det politiske tillitsgrunnlaget allerede kommet langt. Macrons bevegelse har ikke klart å kapitalisere på valgresultatet fra 2017, og hans legitimitet er for tiden svak, sier Orban til Vårt Land.
Startpakke
På rådhuset i byen Clohars-Carnoët, har de fått tilsendt en startpakke for å legge opp til lokale diskusjoner og folkemøter, forteller Tom Holta Heide. Men ikke alle ordførere vil gjøre som de får beskjed om; Macrons politiske motstandere er slett ikke begeistret for å få instruksjoner i posten.
– De er dessuten henrykt over at Macron gjør det dårlig på meningsmålingene, sier han, og legger til: Det kunne vært dårligere etter ni uker med demonstrasjoner. Macron får 20-25 prosents støtte, som tilsvarer det han fikk i første valgomgang under presidentvalget for snart to år siden.
Omvendt Robin Hood
«De gule vestene» begynte sine demonstrasjoner i protest mot økte drivstoffavgifter som ble innført som et miljøtiltak. Etter hvert har bevegelsen også fremmet en lang rekke andre krav for å bedre lavtløntes kår og minske økonomiske ulikheter i samfunnet. Kravet om gjeninnføring av formueskatt for høytlønte, er ikke lenger på bordet. Det mener Holta Heide er en feil.
– Det sinnet og hatet vi ser, kommer på grunn av sosial frustrasjon. Og det har fått næring av Macrons positive tiltak for de rikeste. Samtidig som boligstøtten minker, pensjonsutbetalinger ikke indekseres og pensjonistens avgifter settes opp, slipper altså de rikeste formuskatt. Dette er som en rød klut. Macron sa at alle måtte bidra til å dekke landets enorme statsgjeld. Aggresjonen kommer når «vanlige folk» opplever at han tar fra de fattige og gir til de rike, som en omvendt Robin Hood, sier Tom Holta Heide.