USAs Donald Trump har vært svært ivrig etter å få i stand en historisk avtale på den koreanske halvøyen, med et dårlig skjult ønske om å ende opp med Nobels fredspris.
Det ambisiøse målet var å overtale Nord-Korea til atomnedrustning i bytte mot opphevelse av økonomisk sanksjoner. Og hadde Trump lykkes med det i Hanoi, ville verdens såkalt mest prestisjefylte pris nesten vært en uunngåelig premie.
LES OGSÅ: Hjemme sulter barna
«Rasist og juksepave»
Nå puster Nobelkomiteen muligens lettet ut. En Nobels fredspris til den mildt sagt kontroversielle amerikanske presidenten, som av sin egen tidligere advokat Michael Cohen i kongresshøringen onsdag ble stemplet som en «rasist, en bløffmaker og en juksepave», ville uansett historisk avtale blitt tildelt med atskillig bismak i munnen.
Kim Jong-un ville ifølge Trump ikke gjøre tistrekkelig store innrømmelser knyttet til sitt atomprogram, selv om han imøtekom USAs ønsker et stykke på vei. Kim krevde på sin side fjerning av alle de økonomiske sanksjonene mot landet, noe amerikanerne ikke kunne gå med på.
En forsonlig Trump
Det var likevel en underlig mild og forsonlig Trump som på pressekonferansen etter det forkortede toppmøtet fortsatte å øse godord over den nordkoreanske diktatoren. Han kaller det et varmt forhold, som nærmest framstår som en «bromance»:
– Vi liker hverandre rett og slett, sa den amerikanske presidenten.
Trump gav også uttrykk for optimisme og sa han tror USA og Nord-Korea vil bli enige på et senere tidspunkt. Det man kanskje kunne ventet av en Trump som ikke fikk viljen sin, skjedde altså ikke.
Det må regnes som en triumf ikke minst for utenriksminister Mike Pompeo, som har stått sentralt i forhandlingene med Nord-Korea før toppmøtet. Etter å ha kastet Rex Tillerson for snart et år siden, er Pompeo åpenbart i langt større grad en utenriksminister som Trump lytter til og respekterer.
LES MER: Lengter etter fredsavtale
Ingen diplomatisk fiasko
Selv om toppmøtet altså endte uten avtale, kan det ikke stemples som en fullstendig diplomatisk fiasko. Det ble avsluttet i en god tone, og ifølge Trump skal Kim ha lovet å ikke gjenoppta testing av atomvåpen og raketter. Det velger Trump å stole på.
Man kan undre seg på hvorfor de to lederne har endt opp med så gode personlige relasjoner. Erkekapitalisten Trumps ideologi, som riktig nok har vist seg å ha sterke proteksjonistiske tilbøyeligheter, kunne knapt stått lenger fra det rigide statsstyrte økonomiske systemet som Den demokratiske folkerepublikken Korea forfekter.
Selvberging og familiedynasti
Det er likevel noen trekk som ligner. For selv om Nord-Korea kan karakteriseres som totalitært og stalinistisk, følger sosialiststaten Kim Il-sungs politiske filosofi om selvberging, Juche.
Det er tanker om under Trumps «America First» har fått en viss klangbunn også i USA. Det finnes dessuten hos Trump familiedynastiske tilbøyeligheter med paralleller til den velutviklet personkultusen rundt Kim-familien.
LES MER: Fiender i grenseland
Dommedagsalarmen piper
Sett utenfra må Trumps personlige Nord-Korea-engasjement ses på som et skritt i riktig retning. De siste årene har den såkalte dommedagsklokken tikket stadig nærmere klokken 12. Dette er en klokke som skal symbolisere hvor nær menneskeheten er til å ødelegge jordkloden, der utviklingen både i USA og Nord-Korea førte minuttviseren helt fram til to minutter på tolv da «Bulletin of Atomic Scientists» for en måned siden foretok siste justering.
Nettopp Nord-Koreas missiltester og Donald Trumps uforutsigbare politikk og uttalelser var blant årsakene til at den symbolske klokken tikket nærmere apokalypsen enn noen gang siden den ble etablert i 1947. Bare en gang tidligere er den blitt stilt til to minutter på midnatt; i 1953 da USA og Sovjetunionen testet hydrogenbomber.
Forverring India-Pakistan
Nå kan den kjernefysiske trusselen være noe dempet på den koreanske halvøy, selv om det ikke ble noen historisk avtale. Prosessen med tilnærming mellom de to koreanske statene ser ut til å fortsette, og Trump har neppe gitt opp håpet om en historisk avtale som kan gi ham den noble fredsprisen.
Det er ett steg fram og et halvt tilbake, og akkurat nå er det større grunn til uro over den eskalerte striden i Kashmir mellom atommaktene India og Pakistan.
