– I fjor var jeg sykt stresset. Jeg slet med sinne og jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe med det. Sinnet toppet seg rett før jeg kastet meg på en ukes lang meditasjonsretreat, sier Rua Al-Modawi.
Hun er doktorgradsstipendiat i molekylærbiologi og har praktisert Rinzai zen siden 2018. Al-Modawi ble først eksponert for zen-metoden fra det hun kaller et «intellektuelt ståsted», gjennom den avdøde, amerikanske teologen og filosofen Alan Watts.
Al-Modawi lot seg fascinere av hans fengslende formidling av buddhistisk filosofi, noe som fikk henne til å oppsøke Rinzai zen-senter Oslo (RZO), et trossamfunn tilknyttet Buddhistforbundet.
Al-Modawi er født og oppdratt muslim, men sier at hun nå ikke ser på seg selv som verken muslim eller buddhist. Hun bruker meditasjonen først og fremst som et verktøy for å forebygge stress.
– For meg er det er stor forskjell på religion og spiritualitet, sier hun.
LES OGSÅ: Kritikere: Tvilsom forskning ligger bak utbredelsen av mindfulness
Søker tilflukt
RZO har opplevd en økt tilstrømming av nye medlemmer de seneste årene, selv om tallene er små sammenlignet med mange andre trossamfunn: I 2018 fikk de ni nye medlemmer, sammenlignet med bare ett nytt medlem i 2015.
– Nå som verden blir mer kompleks kjenner mange en naturlig trang til å oppsøke følelsen av den forsvunne enkelheten, og zen kan gi oss nettopp det, sier amerikanske Koshin Christopher Cain, som har vært meditasjonslærer for RZO siden 2009.
LES OGSÅ: Ro i sinnet har blitt et stort forskningsfelt
Retreat
RZO holder til på Grønlandsleiret i Oslo, men for en ukes lang retreat – kalt sesshin – må deltagerne reise til en hytte på Harestua i Oppland, hvor de sitter og mediterer i stillhet mesteparten av tiden fra klokken fire om morgen til ni på kvelden. Deltagerne får ikke snakke eller ha øyekontakt med hverandre. Al-Modawi sier det kan minne om klosterliv. Selv synes hun det er befriende.
– Når jeg blir fratatt valgmuligheter, og er fri fra begjær og fra ønsker, gir det meg en behagelig frihetsfølelse, sier Al-Modawi.
Deltagerne får servert mat i en skål som de pakker inn i et tøystykke og tar vare på under hele oppholdet. Deltagerne har på seg en svart, nøytral kimono for å distrahere de andre deltakerne minst mulig. Når de tar den på seg forsøker de å legge sitt «hverdagslige» jeg fra seg, sammen med de vanlige klærne i garderoben. Så går de inn i en rolle med mål om å kultivere den delen av dem som vanligvis ikke blir viet så mye oppmerksomhet.
– Hele formålet med den slags type meditasjon vi driver med er å la deltageren kunne konfrontere seg selv, sier Christian Meaas Svendsen, styreleder for RZO.
Anne Kalvig er religionsviter ved Universitetet i Stavanger. Hun sier at slike stilleretreats RZO driver med ikke er noe nytt.
– Det finnes stilleretreats i kristen sammenheng, gjerne i sammenheng med pilegrimsvandringer, og det har en lang tradisjon her til lands. Men at bruken av skjermer, altså vår «evige pålogging» og tilgjengelighet er med på å forsterke dette behovet, er nok ganske klart, sier Kalvig.
LES OGSÅ: Opplysende om mindfulness
Aksepterer stresset
Meditasjon og mindfulness har fått kritikk for å få folk til å akseptere stress, heller enn å motivere til å fjerne det som forårsaker stresset. Den kritikken avfeier Al-Modawi.
– Vi kan fjerne noen stresselementer til en viss grad, men det går ikke an å fjerne alt, da streber du etter det umulige. Da går man inn i en ond sirkel, fordi man feiler i strebet etter å fjerne stresselementene, sier Al-Modawi.
– Når det er sagt er jo stress bra. Vi skal jo ha de følelsene, og der kan meditasjonen hjelpe folk med å leve med de følelsene. Målet med meditasjonen er ikke å ta avstand fra for eksempel sinne, men å kunne akseptere det, og kunne holde ut med det, sier hun.
Kristoffer Kaayne Kaalsaas