I 2016-valgkampen var Sanders nær ved å danke ut demokratenes storfavoritt Hillary Clinton, heiet fram av en solid grasrotbevegelse. Både før og siden har han vært en urokråke som kjemper for de svakest stilte, i en ofte ensom krig mot makten og vanetenkningen.
Spørsmålet er om Sanders denne gang kan holde hele veien til Det hvite hus. Mye avhenger av om Joe Biden er så akterutseilt som han virker etter Iowa og New Hampshire, og hvor mange stemmer den voldsomme reklamekampanjen til milliardæren Michael Bloomberg kan «kjøpe» når han setter inn støtet mot supertirsdagen 3. mars.
Sanders ligger foran Trump
I en fersk meningsmåling sier hele tre av fire demokrater at de vil kunne stemme på en sosialist som president, mens det i folket som helhet «bare» er 45 prosent som sier det samme.
Like fullt er sensasjonen mulig: Den selverklærte sosialisten Sanders får i snitt 4,3 prosentpoeng større oppslutning i tvekamp med råkapitalisten Donald Trump på åtte meningsmålinger siden årsskiftet.
Det er nå eller aldri for den radikale senatoren fra Vermont. Om fire år er han definitivt for gammel, mannen som 28. august i 1963 var med på den store marsjen til Washington, der pastor Martin Luther King jr. holdt sin berømte «Jeg har en drøm»-tale.
Familien rammet av holocaust
Sanders er sønn av en polsk-jødisk innvandrer, som opplevde at flere av slektningene døde under holocaust i årene etter at Bernie ble født i Brooklyn i New York i 1941.
I en trang leilighet måtte Sanders og broren under hele oppveksten sove på sofaer i stuen. Først som tredje års universitetsstudent, omtrent da han engasjerte seg for fullt i 60-tallets borgerrettighetsbevegelse, fikk unge Sanders sitt eget soverom.
Å vokse opp i slike kår og senere marsjere med King, det er en fortelling som er gull verd overfor velgere på jakt etter politikere som forstår deres problemer og behov. Den heller avmålte og keitete Sanders er imidlertid lite villig til å spille på personlige følelser og opplevelser.
Vokste opp i trange kår
Foreldrene døde med et par års mellomrom da han var omtrent 20 år. Før det husker han stadige krangler hjemme, der utgangspunktet stort sett alltid var det samme: Uenighet om pengebruk, når lønningsposen var tom før neste utbetaling.
Slike opplevelser har bidratt til at Sanders på valgmøtene systematisk lytter til velgere som legger fram sine problemer. I møtet med dem er han imidlertid det motsatte av en Bill Clinton, som fikk alle han møtte til å føle seg sett og forstått.
I stedet setter den analytiske Sanders straks slike velgeres personlige, og ofte vonde, historier inn i en samfunnsmessig kontekst. Han peker på hvilke økonomiske og andre strukturer som må endres for at de skal få bedre livsbetingelser, i et USA der den rikeste prosenten av familiene har lagt beslag på nær halvparten av inntektsveksten siden 1993.
Svovelpredikant eller sekulær prest?
Sanders er blitt beskrevet nærmest som en sekulær prest som løfter opp lidelsene til folk på sine valgkampmøter, og så forklarer dem at de ikke skal klandre seg selv. I stedet må de stå sammen og utøve sin demokratiske makt, for å endre et system som systematisk favoriserer de som allerede har mye fra før.
– Demokratisk sosialisme betyr at vi må reformere et politisk system som er korrupt, at vi må skape en økonomi som fungerer for alle, ikke bare for de svært velstående, er et typisk utsagn fra Sanders.
I det fortsatt tungt religiøse USA, er Sanders omtrent eneste sekulære politiker i posisjon til å kjempe om presidentmakten. Som jøde er han like fullt sterkt knyttet til sin religion og kultur. Han er tradisjonelt jødisk konfirmert, og gikk på hebraisk skole i tilegg til den offentlige.
USAs første jødiske president?
I en valgkampvideo snakker Sanders om sin stolte jødiske identitet, og om ambisjonen om å bli USAs første jødiske president. Samtidig retter han knallharde angrep mot Trump som del av en farlig, hvit nasjonalistisk trussel.
Senest på et folkemøte sist uke, fortalte Sanders at det jødiske trosgrunnlaget – sammen med opplevelsen av økonomiske kamp i oppveksten – har vært avgjørende for å utforme hans politikk og verdier.
– Jeg husker som barn disse store bildebøkene fra 2. verdenskrig, hvordan tårene rant nedover kinnene mine. Smerten som min familie, min fars familie, led i Polen, er noe som definitivt har påvirket livet mitt.
Som en nordisk sosialdemokrat
Sanders demokratiske sosialisme er langt på vei sammenfallende med vårt nordiske sosialdemokrati. Altså en samfunnsmodell basert på utbredte universelle, gratis velferdstjenester, samt betydelig vilje til å regulere og omfordele gjennom en blandingsøkonomi.
Sanders vil ha betydelig høyere minstelønn, samt gratis høyere utdanning og helsetjenester. Særlig kampen mot det forsikringsbaserte helsesystemet er utsatt for kritikk. Det har gitt USA et av verdens dyreste og minst effektive helsevesen for hver brukte dollar.
Det påfallende er at flere Sanders-forslag som ble avfeid som rødglødende fantasier i 2016, som gratis høyere utdanning og 15 dollar i minstelønn, fire år senere er blitt adoptert av nesten hele feltet som kjemper om demokratenes kandidatur.
LES MER:
[ Vant New Hampshire med knapp margin ]
[ Buttigieg fremste utfordrer så langt ]
[ Romney lot kristentroen styre ]
---
Bernie Sanders
- Født 8. september 1941 i Brooklyn i New York av polsk-jødiske innvandrere.
- Senator fra Vermont siden 2007, valgt inn som uavhengig. Samarbeidet med Demokratene, men sluttet seg til partiet først i 2015.
- Demokratisk sosialist, med de skandinaviske landene som et forbilde.
- Kunngjorde 19. februar 2019 at han stiller som kandidat i Demokratenes nominasjonskamp for presidentvalget i 2020.
- Før Sanders ble senator, satt han 16 år i delstatsforsamlingen i Vermont. På 1980-tallet var han ordfører i byen Burlington i åtte år.
---
