Det er fredag 15. mars 2019. Al Noor-moskeen i Christchurch er full av troende som har kommet for fredagsbønnen.
Temel Atacocugu (45) har akkurat knelt for å be. Idet han løfter blikket, ser han rett på ansiktet til en mann i en slags paramilitær uniform. I en brøkdel av et sekund tenker han at det er en politimann før han ser røyken fra skytevåpenet mannen peker mot ham. Så blir han truffet av ni skudd i kjeven, i armen og beina.
«Nå dør jeg», tenker Atacocugu.
Markerer ettårsdagen
Mot alle odds overlevde Atacocugu det verste terrorangrepet på New Zealand i moderne tid. Ikke alle var like heldige.
51 mennesker, de fleste muslimer, ble drept da australske Brenton Tarrant, utstyrt med flere skytevåpen, angrep to moskeer i Christchurch. Atacocugu og om lag 40 andre ble såret.
Søndag skulle New Zealand markere ettårsdagen for angrepet og minnes de mange døde. Den offisielle minnemarkeringen er avlyst for å unngå spredning av koronaviruset.
– Vi er veldig lei oss for å avlyse, men når vi minnes en slik fryktelig tragedie, kan vi ikke forårsake risiko for at mer skade skjer, sa statsminister Jacinda Ardern i en uttalelse lørdag.
Til sommeren starter rettssaken mot Tarrant, som nekter straffskyld på alle punkter.
Ikke lenger fri
Ett år etter den grusomme dagen titter Temel Atacocugu på armen sin der en tatovering delvis dekker arrene etter skuddsår.
Sakte, men sikkert blir han litt bedre, både fra de fysiske, men også de psykiske skadene. Han nekter å gi etter for frykten og forsøker å snu det til noe positivt. Han har til og med klart å overvinne en av barndommens største redsler: Frykten for haier.
Men hverdagen er likevel vanskelig.
– Den største forandringen etter angrepet er at jeg ikke kan føle meg fri på samme måte som før, sier Atacocugu. På grunn av de omfattende skadene han fikk har han vært gjennom en rekke operasjoner, og flere venter.
– Jeg kunne ikke bevege meg mye rundt den første tiden, og jeg følte meg som en liten baby fordi jeg måtte passes på hele tiden.
Hjelp av psykolog
Nå har han kvittet seg med både rullestol og stokk. Venstrearmen fungerer riktignok ikke like bra som før, og han halter litt. Men han klarer fint å leke med hunden Max.
Den mentale helbredelsen tar lenger tid. Han går jevnlig til psykolog.
– Han forsøker å dra meg ut av de mørke delene av hjernen min, sier han. Depresjoner har plaget ham mye, og han regner med å måtte fortsette å ta antidepressiver i minst ett år til. Han sliter også med konsentrasjonen.
Å begynne å jobbe igjen i kebabrestauranten han driver med en kamerat, er utelukket.
– Det er for stort og for mange mennesker. Folk spør hele tiden: Hva har skjedd med armen din?
Temel Atacocugu er opprinnelig fra Tyrkia, der han møtte en newzealandsk kvinne. De giftet seg i 2001 og flyttet til New Zealand. De mente Christchurch ville være et trygt og godt sted for barna å vokse opp. Paret ble separert i 2006, og Atacocugu ble boende i Christchurch for å være nære de to tenåringssønnene.
Rettssak i juni
Han har planer om å være til stede når rettssaken mot Brenton Tarrant etter planen starter 2. juni.
45-åringen sier måten New Zealands statsminister og det newzealandske folk kom sammen på etter terrorangrepet, viser at gjerningsmannen mislyktes i å spre hat og splid.
– Hatet tapte, kjærligheten vant.
– Som menneske er jeg rasende over det som skjedde. Men min religion roer meg ned og gjør meg tålmodig. Jeg vet at rettssystemet i dette landet vil straffe denne mannen så strengt loven tilsier.
– Hele livet mitt ble snudd opp ned. Men jeg er mye sterkere nå, spirituelt sett, enn det jeg var.
Etter at han ble skutt og overlevde, har han utfordret seg selv på flere plan og møtt sin sterkeste frykt. Han dro på båttur og lot seg senke ned i sjøen i et metallbur mens haier sirklet rundt.
– Jeg møtte frykten ansikt til ansikt
LES MER:
• Terrorsiktet skal ha blitt kristen: – Kidnapper kristendommen til sitt formål
---
Fakta:
---
