Tirsdag kunne Vårt Land fortelle at landsstyret i Venstre har anbefalt landsmøtet å gå inn for følgende formulering i partiets prinsipprogram:
«For at færre kvinner skal måtte møte i abortnemnd ønsker Venstre å utvide kvinners rett til selvbestemt abort».
Familiepolitisk talsperson i KrF, Jorunn Gleditsch Lossius, mener det er synd at Venstre nå ser ut til å gå i retning av å ville liberalisere abortloven.
– Dette er nok et forslag som viser at det ufødte livets vern er under press, sier hun til Vårt Land.
Vil utvide grensa
Samtidig som landsstyret har anbefalt den generelle formuleringen, har Unge Venstre-leder Sondre Hansmark tatt ut en dissens et annet sted i programmet. Han ønsker at partiet skal gå inn for å utvide abortgrensen til 18. uke.
– I mine øyne er det vanskelig å finne argumenter for å utvide abortgrensen i 2020. Kvinner har mer kunnskap om sin reproduktive helse enn noensinne, det er ingen skam rundt seksualitet og det å få barn utenom ekteskap, og det er god tilgang på prevensjon og gode støtteordninger for kvinner som eventuelt blir alenemødre, sier hun.
– Handler ikke bare om kvinnens kropp
Hun peker på at regjeringen, som både KrF og Venstre er en del av, nylig har presentert en handlingsplan «for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd». Hun mener fokus på forebygging av nettopp uønskede graviditeter bør være prioritet, framfor å liberalisere abortloven.
Hun mener ikke argumentet om at en utvidelse av abortloven vil kunne gi kvinner økt selvbestemmelse over egen kropp er godt nok.
– For KrF vil dette alltid handle om mer enn bare kvinnens kropp, en erkjennelse av at det handler om to liv. Det ufødte livs rettsvern bør styrkes, ikke svekkes, sier hun.
Når det gjelder hvordan den anbefalte formuleringen om abortspørsmålet kan påvirke relasjonen mellom de to regjeringspartnerne, er Lossius klar:
– Menneskeverdet og retten til liv er noe vi i KrF setter høyt. Det er en grunnstein hos oss - og det er også Venstre godt kjent med.
– Merkelig og trist
Som Vårt Land også kunne fortelle, bygger det opp til en strid om en rekke livssynsspørsmål i Venstre.
Blant annet vil ikke Oslo Venstre at prinsipprogrammet skal inneholde annet enn å fastslå trosfriheten og at offentlige institusjoner ikke skal knyttes til en bestemt religion. Formuleringer om livssynsstøtte vil de feie ut. Viken Venstre foreslår at «trossamfunn skal i større grad finansieres av medlemmene».
Lossius peker på at Venstre nylig har vært med på å fremme – og få vedtatt – en ny tros- og livssynslov.
– I den snakker man om et «livssynsåpent samfunn». At de trekker opp livssynsnøytralitet som et ideal så kort tid etter det, det mener jeg er merkelig og trist, sier hun.
Når det gjelder forslaget fra Viken Venstre, om at trossamfunn i større grad skal være finansiert av medlemmene, er Lossius opptatt av å peke på at støtte til trossamfunn også handler om å legge til rette for frivillig aktivitet og likebehandling.
– Vi ønsker ikke «amerikanske tilstander» der man må ha rike onkler for å drive et trossamfunn. Den statsstøtten vi gir, det at det ligger noe i bunnen, gjør at trossamfunnene har noe forutsigbarhet, og dette igjen genererer masse verdifullt arbeid både for enkeltindividet og samfunnet som helhet, sier hun.
Prinsipprogrammet og partiprogrammet for de fire neste årene skal vedtas på Venstres landsmøte 26. og 27. september.
