Lørdag var Storbritannia sammen med Frankrike og FN digitalt vertskap for markeringen av at det er fem år siden Paris-avtalen ble inngått. Statsminister Boris Johnson brukte anledningen til å kunngjøre at Storbritannia i løpet av neste år stopper all pengestøtte til utbygging av olje, gass og kull i andre land.
De siste fire årene har Storbritannia bruk 21 milliarder pund i eksportstøtte og andre handelsfremmende tiltak for fossil energi. I en uttalelse sier den britiske statsministeren at klimaendring allerede koster liv og svekker livsvilkår verden over.
«Vår handling som ledere må være drevet ikke av usikkerhet og forsiktighet, men av ambisjoner i virkelig stor skala. Derfor har Storbritannia nylig vist vei med et sterkt, nytt løfte om å redusere utslipp med minst 68 prosent innen 2030, og det er også derfor jeg er glad for å si at Storbritannia vil avslutte skattebetalernes støtte til prosjekter for fossil energi i andre land så raskt som mulig», sier Johnson.
Storbritannia vil avslutte skattebetalernes støtte til prosjekter for fossil energi i andre land så raskt som mulig.
— Boris Johnson, statsminister
– Blir lagt merke til
Thina Saltvedt i Nordea mener Storbritannia vil vise at de er på ballen når regjeringen legger fram såpass ambisiøse planer. Hun merker seg at eksportstøtten skal bort allerede neste år. Saltvedt tror den britiske regjeringen, vel vitende om at USA med Joe Biden også er på banen igjen i klimasaken, ønsker å vise at de kan være en klimaleder og dra lasset inn mot det neste store klimatoppmøtet i Glasgow i Skottland neste høst.
– Det er klart at dette blir lagt merke til. Storbritannia har tradisjonelt sett hatt business overalt i verden, sier Saltvedt, som er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.
– Hvilken betydning kan dette ha for norsk olje og gass?
– Norge leverer mye av gassen og oljen vår til Europa, stort sett alt vi produserer. 96-97 prosent av gassen og 70-75 prosent av oljen har første landingssted i Europa. Hva som skjer der har stor påvirkning på norsk olje og gass. Når både USA og Storbritannia uttrykker at de vil kjøre opp tempoet for å få ned klimagassutslipp, gir dette for Norges del en klar indikasjon.
[ Tror fallet i etterspørselen etter norsk olje kommer brått ]
Paris-mål igjen innen rekkevidde
Financial Times skrev i en artikkel lørdag at løftene flere land har kommet med de siste ukene og månedene, kan være et vendepunkt. Avisen viser til en analyse som den nederlandske forskeren Niklas Höhne ved Wageningen universitet har gjort. Ifølge Höhne og hans kolleger er en oppvarming på 2,1 grader celsius ved utgangen av hundreåret nå sannsynlig. Det er mye lavere enn anslagene bare for noen få år siden. I 2017 lå tilsvarende anslag på 3,2 grader celsius.
Höhne understreker at særlig Kina, som har verdens største utslipp, er en «gamechanger». Kina kom i september med løfter om at landet skal ha netto null utslipp innen 2060. I oktober fulgte Japan og Sør-Korea etter med mål om netto null utslipp innen 2050, og Joe Biden har varslet det samme for USA når han tar over som president i januar. Over 120 land har nå lignende mål.
– Hvis alle disse landene klarer å holde de langsiktige målene de har satt seg om netto null utslipp, da er målene fra Paris-avtalen innen rekkevidde igjen, sier Höhne til Financial Times.
Påvirker verdien av olje
Saltvedt ser en stor forskjell både hos nasjonene og i finansverdenen nå sammenlignet med for fem år siden. Saltvedt også at koronapandemien har vist hvor raskt et fall kan komme for norsk olje og gass.
– Den type fall i etterspørselen etter olje og gass har stor effekt på norsk økonomi. Det var denne type klimarisiko som regjeringens klimarisikoutvalg anbefalte at alle prosjekter skulle stresstestes for. For finansieringsinstitusjoner blir spørsmålet hvor lenge vi ønsker å låse oss i avtaler innen fossil energi som varer i 10-20 år fram i tid. Denne overgangsrisikoen påvirker verdien av oljeselskaper.
Vurderte ikke klimarisikoen
Saltvedt viser til at regjeringen fikk kritikk fra sitt eget direktorat, Miljødirektoratet, for likevel ikke å ha vurdert klimarisiko da 25. konsesjonsrunde ble utlyst nå i november.
For øyeblikket ser det ut som Norge går i utakt med de landene vi handler mest med.
— Thina Saltvedt
«Vi kan ikke se at klimarisiko er vurdert. Miljødirektoratet anbefaler at etterspørselsrisikoen forbundet med klimamålene nedfelt i Parisavtalen vurderes før utlysning av nye blokker i 25. konsesjonsrunde», skriver direktoratet i en vurdering.
Saltvedt mener at det også er en risiko for at den omstridte skattepakken til oljenæringen som Stortinget vedtok i vår, kan bli noe skattebetalerne må ta tapet ved.
– I stedet for å gi skattelettelsene spredt over fem-seks år, gir myndighetene alt med én gang for å få i gang prosjektene raskere. Det gjør de fordi de forventer at det skal komme en pengestrøm tilbake om noen år som betaler for dette. Men så ser vi nå at det ikke er sikkert at det kommer en pengestrøm i den andre enden. Det er avhengig av hvor høy oljeprisen blir, sier Saltvedt.
---
Paris-avtalen
- En internasjonal avtale om klimapolitikk som ble vedtatt under klimatoppmøtet i Paris 12. desember 2015. Praktisk talt alle FNs medlemsland har sluttet seg til.
- Avtalen har tre hovedmål:
- Å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C, og «tilstrebe» å begrense den til 1,5 °C sammenliknet med førindustriell tid.
- Å «øke evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene».
- Å «gjøre finansstrømmene forenelige med en bane mot lavutslippsutvikling».
- Alle land er forpliktet til å sette nasjonale utslippsmål. Disse målene skal oppdateres hvert femte år, og forventningen er at målene skal skjerpes.
---
