– Dette er en tragedie. Rohingya-flyktningene har allerede vært gjennom mye. Det vil være vanskelig å komme seg etter det traumet de nå er utsatt for, sier seniorrådgiver Cathrine Tranberg Hårsaker i Røde Kors.
Hårsaker forteller at hun har jobbet to år i flyktningleiren hvor brannen skjedde. Der jobbet hun med beredskapsplaner for FN, lokale myndigheter og Røde Kors.
---
Rohingya
- Rohingya er en statsløs muslimsk minoritet i Myanmar.
- Over en million Rohingya-flyktninger har flyktet fra vold i Myanmar i flere bølger siden tidlig på 1990-tallet.
- Den siste utvandringen begynte 25. august 2017. Over 742.000 har søkt tilflukt i Bangladesh.
---
NTB opplyste mandag at brannen i flyktningleiren ved Cox’s Bazar i Bangladesh er den tredje og største i leiren på fire dager. Den spredte seg raskt og tok over ti timer før den var slukket. Årsaken til brannen er ukjent.
Minst 15 har mistet livet, 400 mennesker er savnet og 50.000 rohingya-flyktninger hjemløse, ifølge NTB.
[ 50.000 rohingyaer husløse etter storbrann i flyktningleir ]
– Venter på at leiren skal bygges opp.
– Hva betyr brannen for dem som bor i leiren?
– Det er nå 40.000-50.000 mennesker som er innkvartert i telt eller fellesarealer. De venter på at leiren skal bygges opp. De har dårlige tilgang på toaletter, vann, klær og andre essensielle ting, sier Hårsaker.
Giorgi Gigauri, seksjonssjef for Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon (IOM) i Bangladesh forteller til Vårt Land at sjokk og redsel preget flyktningene da brannen oppsto.
– Brannen har selvfølgelig hatt en betydelig innvirkning på flyktningene. Tusenvis har mistet hjemmet sitt. I tillegg har hele sentre, vannpunkter, veier, distribusjonssentre og andre fasiliteter blitt ødelagt, sier Gigauri på telefon fra Bangladesh.
– Det skal sies at Rohingya-flyktningene er motstandsdyktige. De hjalp å bringe vennene, naboene og andre i leiren i trygghet i forbindelse med brannen, sier Gigauri.
Ifølge Hårsaker har 3.400 flyktninger fått opplæring i krisehåndtering på leiren. Dette gjorde at de raskt visste hva de skulle gjøre da brannen oppsto.
Bygger leiren opp igjen
– Hva skjer nå?
– Man prøver å stabilisere og gjenoppbygge leiren så fort som mulig, sier Gigauri.
Han presiserer at den må gjenoppbygges på en tryggere måte. Gigauri tror at den kan bli bygd opp igjen i løpet av fire uker, men viser til at hus og hjem vil komme raskere på plass enn helsesentre.
Hårsaker fra Røde Kors er svært bekymret for tryggheten i leiren. Hun er opptatt av at husene må gjenoppbygges slik at de tåler det værharde klimaet.
– Den delen av leiren hvor brannen oppsto er veldig sårbar. Hus er laget av bambus og er tettbygd. De er derfor utsatt for hardt klima, sier hun.
– Denne brannen er bare en forsmak på hva som kan skje. Syklonsesongen er i vente. Det er bare flaks at uværet ennå ikke har rammet leiren hardt, sier Hårsaker.
Evakuering i tilfelle en katastrofe har lenge vært
Ifølge Fortify Rights, en ikke-statlig organisasjon, har regjeringen i Bangladesh satt opp 28 kilometer med gjerde rundt flyktningleiren. Gigauri forteller at gjerdet hindret enkelte å komme seg unna brannen, men vet ikke hvor alvorlig det var for omfanget av katastrofen.
Han forteller at mange flyktningleirer har gjerde rundt seg, og mener dette kan ha positive og negative sider.
– Det viktige er hvordan de er satt opp. De kan beskytte flyktningene fra utsiden, men det må være nok utganger slik at folk kan enkelt komme seg ut.
Hårsaker forteller at disse gjerdene kom etter hun forlot leiren, men at evakuering i tilfelle en katastrofe lenge har vært et uavklart spørsmål for dem som jobber i leirene.
[ UNE gir avslag til familie i kirkeasyl: - Syv år i kirkeasyl burde være nok ]