Nyheter

Høie blar opp for tidlig ultralyd – men millioner mangler til drift

BIOTEKNOLOGI: Regjeringen bevilger millioner til å fase inn tilbud om tidlig ultralyd og NIPT-test. Men det vil koste 82 millioner mer å drive tilbudene i 2021, viser anslag fra Helsedirektoratet.

Det ble klart da regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett tirsdag formiddag. Regjeringen bevilger der 138 millioner kroner til å fase inn nye tilbud om tidlig ultralyd og NIPT-test i høst.

Det er 82 millioner kroner mindre enn Helsedirektoratet har anslått at innfasingen vil koste i 2021.

Bråk og dramatikk i Stortinget

I fjor vår overkjørte SV, Ap og Frp regjeringen og vedtok historiske liberaliseringer i bioteknologiloven. Blant vedtakene var to nye offentlige tilbud:

  • Tidlig ultralyd til alle gravide.
  • NIPT-test til alle gravide som har fylt 35 ved termin, eller som har krav på tilbud om fosterdiagnostikk av andre årsaker.

Men da regjeringen i fjor høst ikke fulgte opp med penger i sitt forslag til budsjett for 2021, ble det bråk. Frp hadde allerede anklaget helseminister Bent Høie (H) for å trenere innføringen.

Da budsjettavtalen var klar og Vårt Land meldte at heller ikke Frp hadde sikret penger til formålet, ble det tilløp til drama i Stortinget. Siv Jensen og Erna Solberg hevdet at de hadde avtalt å ordne penger i revidert budsjett. De lovet at penger ville komme.

Regjeringen taus om kostnader til drift

Nå foreligger altså fasiten: Regjeringen legger 138 millioner kroner på bordet.

Helsedirektoratet anslo i fjor høst at det vil koste 220 millioner kroner i år å fase inn de to tilbudene for kvinner som har fylt 35 år ved termin:

  • 125 millioner til kompetanseheving og nytt utstyr.
  • 95 millioner i driftskostnader.

Regjeringen legger opp til at innfasingen «skal skje i løpet av høsten 2021, først for gruppen av gravide som har økt risiko for å bære foster med trisomier».

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett nevner ikke regjeringen driftskostnader knyttet til de nye tilbudene. Den viser derimot til at det er nødvendig med «utstyrs- og arealinvesteringer, så vel som kompetansehevende tiltak».

Høie: – Leverer i tråd med Stortingets vedtak

Vårt Land har spurt helseminister Bent Høie om regjeringen nå leverer i tråd med Stortingets vedtak og flertallets forventninger.

– Bevilgningene vi nå foreslår er i tråd med Stortingets vedtak, og vil gi en god oppfølging av endringene som er gjort i bioteknologiloven, svarer Høie per SMS.

– Kommer det penger til drift også i revidert budsjett?

– Forslaget vårt i revidert nasjonalbudsjett er bygget på anslagene som er gjort av Helsedirektoratet. Dette vil bedre situasjonen i sykehusene, svarer helseministeren.

Frp: Må komme penger til drift

Til sammen foreslår regjeringen en bevilgningsøkning på 184 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å følge opp endringene i bioteknologiloven, deriblant tidlig ultralyd og NIPT.

Nå venter forhandlinger med Frp i Stortinget. Der kan det tenkes å komme påplusninger, som sørger for friske driftsmidler og fullfinansiering av de to nye tilbudene.

– Frp har vært hele veien vært tydelige på at regjeringen må følge opp med penger, at det skal fullfinansieres og at fremdriften ikke skal begrenses av økonomi. Det har regjeringen lovet at den skal gjøre, sier helsetalskvinne Åshild Bruun-Gundersen til Vårt Land.

En eventuell budsjettavtale skal behandles i Stortinget rett før de folkevalgte tar sommerferie.

Ikke tidlig ultralyd til alle før i 2022

Helsedirektoratet har anslått at tidlig ultralyd til alle først kan komme på plass «i begynnelsen av 2022». Dette forutsetter «tilstrekkelige ressurser til nødvendige kompetansehevingstiltak, anskaffelser mv.».

Det fremgår av forslaget til organisering og innfasing av tilbudene om tidlig ultralyd og NIPT-test, som direktoratet laget på oppdrag fra regjeringen i fjor.

---

Ordliste

  • Stortinget vedtok i i fjor vår å innføre rutinemessig tidlig ultralyd i svangerskapsuke 11 til 13. Dermed vil trolig flere fostre med risiko for kromosomavvik avdekkes.
  • NIPT«Non-invasiv prenatal test» – er en relativt ny og omdiskutert form for fosterdiagnostikk. Blodprøven er godkjent for å påvise Pataus, Edwards og Downs syndrom.
  • Alle gravide med rett på fosterdiagnostikk, skal få tilbud om NIPT. Aldersgrensen for å ha rett på tilbud fra det offentlige om fosterdiagnostikk skal dessuten senkes fra 38 til 35 år. Dette er endringer som Stortinget påla regjeringen i vår.

---

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter