For første gang i historien er et stort oljeselskap pålagt av en domstol å kutte egne utslipp for å bremse klimaendringer.
Friends of the Earth og seks andre miljøorganisasjoner, samt 17.000 privatpersoner, gikk i 2019 rettens vei i Nederland med krav om at Shell måtte kutte mer i sine utslipp av skadelige klimagasser. Onsdag fikk de medhold.
Shell er pålagt å kutte utslippene sine med 45 prosent innen 2030 sammenlignet med 2019-nivå, ifølge kjennelsen fra domstolen i Haag.
Dette er mer enn det energigiganten har lagt opp til i sine planer, men selskapet har anledning til å anke kjennelsen. Retten sa imidlertid nei til å utsette utslippskuttene i påvente av en mulig anke.
– Selv hvis Shell anker, vil denne kjennelsen føre til flere saker verden over, og politikere og oljeselskaper kommer til å føle presset til å forandre retning, sier en talsperson for Friends of the Earth, ifølge Euronews Green.
[ Tysk klimaavgjørelse kan få stor internasjonal betydning ]
Ikke konkret nok
Shell hevdet under rettssaken at det er regjeringer som har ansvaret for å overholde utslippskravene i Parisavtalen, ikke selskap som dem selv.
Selskapet fastholdt også at de jobber seriøst med å få ned utslippene og viste til at de senest i februar satte seg nye mål for dette. Ifølge disse målene skal Shell kutte utslippene med 20 prosent fra 2016-nivå innen 2030, med 45 prosent innen 2035 og med 100 prosent innen 2050.
Det forrige målet Shell satte seg, var å kutte med 30 prosent innen 2035 og med 65 prosent innen 2050.
Domstolen i Haag konkluderer med at disse målene ikke er tilstrekkelige, og at det heller ikke er presentert konkrete tiltak for hvordan de skal nås.
[ Ny klimarapport får ekspertene til å tro at oljedebatten vil endre kurs ]
Unikt
– Klimasøksmålet mot Shell er unikt, for det er første gang i historien at dommere er bedt om å pålegge et selskap å slippe ut mindre CO2, påpekte den nederlandske avdelingen av Friends of the Earth før kjennelsen forelå.
I en uttalelse påpekte de også at Shell er landets desidert største forurenser.
– Selskapet slipper ut ni ganger så mye CO2 som hele Nederland til sammen. Shell har visst siden 60-tallet at bruken av olje og gass er skadelig for klimaet.
Nederland vil være særlig utsatt for klimaendringer ettersom en tredel av landet ligger lavere enn havets overflate.
Nederlands regjering har forpliktet seg til å kutte utslippene med 49 prosent innen 2030.
[ Rapport: Norges koronakrisepakker er klimafiendtlige ]
– Vekker for Norge
– Dette er fantastiske nyheter. Miljøbevegelsen er en lettvekter sammenlignet med mektige oljeselskaper. At et levelig klima prioriteres foran kortsiktig profitt, er utrolig gledelig, sier Frode Pleym i Greenpeace Norge.
Han kaller dommen en marsjordre til politikerne og fossilindustrien i oljeproduserende land som Norge.
– Det er på høy tid at vi begynner omstillingen bort fra fossile brensler, sier han.
Også Naturvernforbundet sier at dommen må bli en vekker for norske politikere og bedrifter.
– Denne historiske dommen, samt varsler fra klimaforskere og IEA, viser at Høyesterett og norske politikere og selskaper ikke følger med i tiden. Den gir et klart signal om at fossilselskaper og land som er avhengig av fossile ressurser, som Norge, straks må begynne en rettferdig omstilling bort fra olje og gass, sier Truls Gulowsen.
Han ber norske politikere og selskaper handle før klimaskadene for mennesker og natur og klimarisikoen for økonomien og arbeidsplassene skaper en uhåndterlig krise.
At et levelig klima prioriteres foran kortsiktig profitt, er utrolig gledelig
— Frode Pleym
Flere søksmål
Rettssaken i Haag er fulgt nøye av miljø- og klimaaktivister verden over, og i flere land er regjeringer og selskap trukket for retten med krav om utslippskutt.
I Norge tapte i fjor Natur og Ungdom og Greenpeace et klimasøksmål mot staten, som de hevdet brøt grunnloven ved å åpne for oljeleting sørøst i Barentshavet.
I mars avviste EU-domstolen et gruppesøksmål med krav om skjerpede klimamål i unionen, mens en fransk domstol noen uker tidligere ga miljøorganisasjoner medhold i at den franske stat ikke gjør nok for å stanse klimaendringene.
