– Handlingsplanen til regjeringen er et godt initiativ. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold er ting vi tar sterkt avstand fra, og jobber aktivt for å forhindre det i våre samfunn og våre moskeer, sier Senaid Kobilica, leder for Muslimsk Dialognettverk.
Han forteller at de er takknemlige for at regjeringen tar tak i disse problemene, og at økt kunnskap og kompetanse innad i tros- og livssynssamfunn er et svært viktig første steg i prosessen mot negativ sosial kontroll.
– Vi har tro på at vi kan finne en løsning i fellesskap, og jobbe for at disse ugjerningene ikke skjer i samfunnet vårt. Vi må huske at vi ikke kan gå rundt og dømme, eller kontrollere hverandre.
[ Ber kommunene beskytte sårbare barn mot negativ sosial kontroll i sommer ]
---
Regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll
- 16. juni la regjeringen frem en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll. Planen består av fem ulike innsatsområder, og 33 tiltak.
- Grunnlaget for denne handlingsplanen er å forhindre negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som kan være et hinder for integrering.
- Handlingsplanen inneholder i tillegg tre punkter som er rettet direkte mot lukkede trossamfunn, der målet er å øke kunnskapen og kompetansen rundt negativ sosial kontroll.
- Regjeringen vil utvikle en ny veileder til bruk i tros- og livssynssamfunn med informasjon om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
---
Trossamfunnene bør bli bedre representert i handlingsplanen
Kobilica mener likevel at handlingsplanen har mangler:
– De ulike trossamfunnene er ikke representert i handlingsplanen, og vi tror det ville vært til stor hjelp om deres stemmer blir inkludert. Dette vil legge til rette for en bedre kartlegging og gi et større handlingsrom for at trossamfunnene kan håndtere utfordringene knyttet til negativ sosial kontroll. Nye lover og regler vil ha liten nytte om det ikke er mulig å gjennomføre i praksis.
Han mener at det ikke holder at regjeringen forteller moskeene hva de forventer, det må også komme innenfra:
– Jeg savner at de ulike trossamfunnene er med på å utvikle en strategi og handlingsplaner for å få bukt med negativ sosial kontroll. Det er da det vil få best mulig effekt, sier Kobilica.
Alle monner drar
– Handlingsplanen er et gledelig framskritt, mener Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden, en frivillig organisasjon som bistår mennesker med bakgrunn fra lukkede religiøse miljøer.
Hun sier at lukkede trossamfunn ble nevnt for første gang forrige handlingsplan mot negativ sosial kontroll, som kom i 2017. Tidligere har det vært fokus på at dette er et importert problem, som kun finnes i innvandrermiljøer:
– Det er bra at man forstår at negativ sosial kontroll også kan skje i lukkede trossamfunn ellers i landet. Derfor er det svært positivt at handlingsplanen har egne tiltak rettet mot lukkede trossamfunn.
Langvann forteller at Hjelpekilden har bidratt i referansegruppa til den forrige handlingsplanen. Det er fortsatt flere ting de kunne ønsket seg i handlingsplanen, men at det tar tid:
– Det er viktig at vi får på plass mer kunnskap, og at denne kunnskapen systematiseres. Når dette er gjort, er det lettere å etablere mer treffende tiltak.
Tror utbrytere kan føle seg sett
Langvann forteller at hun er fornøyd med at regjeringen har lyttet til Hjelpekildens krav når det gjaldt å henvende seg til foreldre:
– I forrige handlingsplan var det et stort fokus på opplæring hos foreldre. Men det er nytteløst med tiltak rettet mot foreldre som utøver negativ sosial kontroll i lukkede trossamfunn. Det er mye mer effektivt å fokusere på trossamfunnet og etablere et godt samarbeid der.
Hun tror også at den økte omtalen av lukkede trossamfunn i media har gjort det lettere for religiøse utbrytere å føle seg sett:
– Dette representerer et håp for utbrytere, som er en lite sett gruppe i samfunnet. Denne gruppen har fått mer oppmerksomhet de siste årene, gjennom blant annet Brennpunktdokumentaren Guds utvalgte.
Videre mener hun at kunnskapen må komme ovenfra og ned:
– Ved at myndighetene nå har fremmet disse tiltakene, blir det lettere å ty til handling gjennom utdanning og opplæring av ansatte som møter på denne typen problematikk. Dette vil føre til at religiøse utbrytere kan oppleve å bli sett når de tar det store skrittet å oppsøke hjelp.
[ Likestillingsombud krever bedre oppfølging av sårbare elever ]