Vårt Land har vært i kontakt med menneskerettsaktivister flere steder i Afghanistan, som nå utrykker både frykt og skuffelse over hvor raskt Taliban har tatt over landet.
Saimullah Hamedi er medstifter og leder for Organization for Social and Economic Development (OSED) og til vanlig basert i Helmand-provinsen, som sist uke falt til Taliban. Nå har han gått i dekning, men vil bli i Afghanistan
[ Norge vurderer å beskytte afghanske aktivister ]
Aktivist: Jeg blir
– Jeg blir. Sivilsamfunnets rolle er viktigere enn noensinne, sier Hamedi til Vårt Land
Den siste uka har både han og kolleger flyktet fra Taliban på framrykk. Mange av de som kan har forlatt landet, de som blir ligger lavt.
– De har alle gått i dekning. Taliban er nå opptatt med å konsoliderer sin militære kontroll. I utgangspunktet virker de å være åpne for å la organisasjoner og sivilsamfunn fortsette å fungere. Det kan endre seg når de tar kontroll, mener Hamedi.
[ Bondevik: – Skulle snakket mer med Taliban tidligere ]
Usikkert hva Taliban vil
Da Vårt Land snakket med forskningsleder Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt (CMI) sist uke understreket Afghanistan-kjenneren at Taliban er en pragmatisk bevegelse. I Doha i Qatar sitter den politiske ledelsen, som i løpet av søndagen forsøkte å berolige både afghanere og omverdenen. I et intervju med BBC søndag sa Taliban-talsmann Suhail Shaheen at de ikke var ute på hevntokt, og at folk var trygge.
Men spørsmålet er altså om den politiske ledelsen i bevegelsen har kontroll på «sine» på bakken.
En rapport fra det afghanske komiteen for menneskerettigheter (AHRDC) datert 10. august viser at Taliban har fart fram noe ulikt i de forskjellige provinsbyene de har overtatt. Flere steder skal Taliban ha truet menneskerettsaktvister, andre steder har både aktører og organisasjoner fått operere videre i fred.
[ Ekspert: Nå styrer en terrororganisasjon Afghanistan ]
Lar kvinner være i fred
I noen byer har kvinner fått lov til å fortsette å undervise og bli undervist ved universitetene, i andre har kvinner blitt bedt om å holde seg hjemme. I flere provinser har Taliban lagt ti prosent skatt på organisasjoners arbeid.
---
Tilbaketrekking fra Afghanistan
- I oktober 2001 startet USA bombingen av Afghanistan, i kjølvannet av angrepene mot New York og Washington i september det året. Amerikanerne mente Taliban, som da kontrollerte store deler av landet, ga Osama bin Laden og Al-Qa’ida, som sto bak angrepene på USA, beskyttelse.
- I januar 2002 ankom de første troppene fra USAs Nato-allierte, International Security Assistance Force (ISAF), Afghanistan.
- Parallelt med det militære engasjementet økte bistanden til Afghanistan kraftig, i tråd med intensjonen å bygge en bærekraftig stat og et fungerende demokrati. Afghanistan ble i løpet av kort tid en av verdens største bistandsmottakere, og var i flere år også den største mottakeren av norsk bistand.
- I mai startet tilbaketrekkingen av internasjonale styrker.
- På to uker har et Taliban på offensiven tatt tilbake det meste av landet. Søndag 15.august forlot landets regjering Kabul.
---
For Hamedi og andre som nå er i dekning eller på flukt i Afghanistan, er det viktig at omverdenen følger med på om Taliban holder sitt ord.
– Det internasjonale samfunnet må opprettholde presset på Taliban, og passe på at de ikke innfører regler eller tiltak som vil øke konfliktnivået, mener Hamedi.
