I Nord-Gudbrandsdal tingrett ble mannen i mars dømt til fire år og to måneders fengsel. Mannen anket straffeutmålingen fra tingretten, og anken ble tatt til følge, melder Gudbrandsdølen Dagningen.
Mannen har erkjent at han tente på Dombås kirke natt til 20. februar i fjor. En måned senere, den 19. mars, forsøkte han å tenne på Sel kirke, noe han også har erkjent å stå bak.
De sakkyndige uttalte i tingretten at de var i tvil om tiltaltes mentale tilstand, men konkluderte med at han ikke er psykisk syk.
[ Bemanningskrise i Oslo bispedømme – tok 17 telefonar før han fekk vikar ]
Sinne over koranbrenning
Eidsivating lagmannsrett ba de sakkyndige gjøre en oppdatert vurdering av den tiltaltes mentale helse, noe som resulterte i en rettspsykiatrisk tilleggserklæring datert 15. juli 2021. Den konkluderer med at den tiltales samlede sykehistorie er forenlig med at han lider av paranoid schizofreni.
Aktor la i lagmannsretten ned påstand om at tiltalte dømmes til overføring til tvungent psykisk helsevern. Forsvareren sluttet seg til dette. Dommen var enstemmig.
29-åringen er opprinnelig fra Somalia, men har fått asyl i Norge etter at han kom hit i 2015. Den dømte har forklart at han tente på kirkene i sinne over at ingen var blitt straffet for koranbrenningen i Kristiansand i november 2019.

Mye gikk tapt
Reparasjonsarbeidet på Dombås kirke er anslått å koste 35 millioner kroner, men 29-åringen er ikke dømt til å betale erstatning.
Kirken, som ble oppført i 1939, er en korskirke tegnet av Magnus og Espen Poulsson. Altertavla ble laget av Greta Thiis og viser Kristus flankert av ti scener fra Jesu liv og lidelseshistorie, samt ti mindre bilder med kors og blomstermotiv. Altertavla er blant mange ting som gikk tapt i brannen 20. februar.
– Det er ufattelig vondt og tungt, for Dombås kirke er et så vakkert kirkebygg, der den står ved foten av Dovrefjell. Kirken er et viktig samlingspunkt i lokalsamfunnet, sa biskop Solveig Fiske i Hamar bispedømme rett etter hendelsen.
[ Vårt Land mener: Tragedien på Dombås må gi fortgang i sikringen av viktige kulturminner ]
Begrenset skadene
Skadene på Dombås kirke ville blitt langt større om ikke kirken hadde direktevarsling fra brannvarsleren til brannvesenet, noe som gjelder omtrent 70 prosent av norske kirker.
– Uten varslingssystemet tror jeg vi ville sett en branntomt i stedet for et kirkebygg i dag, sa Kirkeverge i Dovre Elin Marit Andgard til Vårt Land i fjor.
Brannsjef i Lesja og Dovre Åge Tøndevoldshagen sier at direktevarslingen fra Dombås kirke var avgjørende for å begrense brannen.
– Uten et slikt anlegg ville brannen fått et langt mer alvorlig utfall. Nå var vi på plass etter få minutter, det var helt avgjørende for å begrense omfanget av brannen, forteller han.
[ Direktevarsling kan ha reddet kirken. Fortsatt mangler over 522 norske kirker slike anlegg. ]