– Kunnskapen om senvirkninger av covid hos barn er mer begrenset, men studiene vi har gir ikke grunn til særlig engstelse, sier forsker Pål Surén ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Nå stiger smitten igjen blant barn og unge i Oslo, melder Aftenposten. Da skolene åpnet opp igjen etter sommeren satte Norge etter hvert smitterekord så langt i pandemien. Syv av ti tilfeller var nettopp i hovedstaden og Viken.
Utover høsten og vinteren forventer FHI «også at det kan bli høyere nivåer av smitte [...] hos de yngste barna». Det kommer fram i en fersk FHI-rapport, som Pål Surén er en av forfatterne av. Men resepten de anbefaler ved utbrudd på skoler er mild: «målrettet testing og grunnleggende smitteverntiltak».
Hvorfor godtar helsemyndighetene et så høyt smittenivå blant barn og unge, når de yngste ennå ikke er vaksinert og ungdom bare har fått én dose?
Vårt Land ba FHI om svar.
[ Skolen stjal morsmålet til Solveig ]
– Alarmerende funn om strenge tiltak for barn
– Har det et lite snev av eksperiment over seg at vi nå godtar høyere smitte blant barn?
– Jeg vil ikke kalle det for det. Man må alltid ta beslutninger som det hefter en viss usikkerhet ved i en pandemi. Nå begynner vi likevel å få kunnskap om hvilke konsekvenser smitteverntiltak har hatt på barn og unge i Norge og i andre land. Det er til dels alarmerende funn. Så det blir en avveining. Et visst nivå av smitte er å foretrekke fremfor strenge tiltak. Vi ønsker ikke koronasmitte, men det koster for mye å forhindre alt, svarer Pål Surén.
FHI: Lav risiko, men noen barn får plager som varer en stund
Smitte hos barn har begrensede konsekvenser og ender sjelden i alvorlig sykdom, fastslår FHI i rapporten «Smitte av covid-19 hos barn og unge etter skolestart høsten 2021».
Men hva vet vi egentlig om risiko og senvirkninger av korona hos barn?
– Vi har nå relativt god oversikt over sykdomsbyrde og risiko av akutt covid. Det er lav risiko for alvorlig sykdom og innleggelse hos barn og unge. For dem som havner på sykehus er mediantiden man tilbringer der to dager. Det indikerer at det er lite alvorlig blant dem som faktisk blir lagt inn, sier Pål Surén ved FHI.
Kunnskapen om senvirkninger er derimot mer begrenset, vedgår forskeren. Studiene man har viser at noen av barna har plager en stund etter at de hadde korona:
– Det vanligste er luftveisplager, men i studiene går de over etter tre til seks måneder, sier Suren.
Hva med ungdommen?
Hos ungdom er det påvist noe høyere nivå av plager etter gjennomgått koronasykdom, forteller FHI-forskeren.
Samtidig har studier fra Storbritannia vist en stigning til «veldig høyt nivå» av helseplager generelt blant ungdom under pandemien. Det kan tyde på at unntakstilstand og strenge tiltak gir seg utslag i symptomer som var ganske vanlige hos ungdom allerede før korona entret scenen: svimmelhet, konsentrasjonsvansker, hodepine.
– Det kan være vanskelig å skille covid fra andre plager. I de studiene er mange ulike symptomer kartlagt, sier Surén.
[ Victora ble utsatt for overgrep i tenårene. Epleskrott-metaforen slo henne i magen ]
Barn i risikogruppe har lavere risiko enn eldre
– Hva med hensynet til barn i risikogrupper, som enn så lenge er for små til å bli vaksinert?
– Også for dem er risikoen lav totalt sett. Barn med alvorlige, underliggende sykdommer har mye lavere risiko for å bli lagt inn enn eldre med underliggende eller kroniske sykdommer. Det er også en av grunnene til at det er mer aksept for smitte blant barn og unge, svarer forskeren.
Surén forsvarer FHI sin hovedresept for skoler som opplever utbrudd. Han mener tiltakene der er tilstrekkelig:
– Ved utbrudd har vi mest tro på jevnlig testing. Da skoler i Oslo i høst først fikk etablert jevnlig testing ordentlig, så sank smitten veldig raskt. Det fikk vi til uten bruk av karantene.
Terskelen skal være høy for inngripende tiltak
Han minner om at terskelen skal være høy for å gjeninnføre mer inngripende tiltak for barn og unge:
– I henhold til regjeringen sin strategi skal det være noe av det siste vi griper til.
– Fordi det rammer skolegang og psykisk helse?
– Ja, og fordi det ville kommet etter halvannet år med strenge restriksjoner, i hvert fall i deler av landet, svarer forskeren.
Hva med vaksine for små barn?
Norge avventer nå at EUs legemiddelbyrå EMA skal vurdere Pfizer/BIontech sin koronavaksine for barn mellom 5 og 11 år. Først etter det vil FHI gi sin anbefaling.
– For dem under 12 har det kommet én studie, som viser god effekt: god beskyttelse mot infeksjon og alvorlig sykdom, sier Surén.
[ Dei sakna rom for kritiske spørsmål i kyrkja. No er dei kvekarar ]
