Artikkelen ble først publisert i romjulen i valgåret 2021.
Hva hadde vel livet vært uten avisenes galluper og partibarometre? Et dypt eksistensielt spørsmål som mang en politisk interessert sjel kan bale med når valgåret er på hell.
– Nei, det hadde vært tynne greier altså, flirer Johan Giertsen høyt og selvironisk.
Jussprofessoren og Høyre-mannen er mer interessert i tall og politikk enn de fleste. Siden han som tenåring satt med en regnestav på valgnatten og forsøkte å beregne landstendensen med utgangspunkt i resultater fra hjembyen Bergen, har han fått langt flere galluper å meske seg med.
Bare i år har aviser, radio- og TV-kanaler nasjonalt og lokalt publisert over 330 målinger. Det viser statistikk fra nettstedet Poll of polls, som Johan Giertsen driver sammen med tallknuser Lars Øy.
Lik det eller ei, gallupene har blitt en selvskreven del av vår politiske hverdag. Men hvordan ble det slik?
En ledetråd havner i skuffen
En ledetråd ramlet inn i e-postkassen min før stortingsvalget i september, men havnet av praktiske årsaker i den digitale «skuffen» for senere bruk.
«I 1965, det året regjeringen Borten tok over etter regjeringen Gerhardsen, var de politiske meningsmålingene hemmelige. Da var jeg 20 og ansatt i det kristelige dagblad Vårt Land», begynner e-posten.
Avsender er Tor Gabrielsen, tidligere journalist i Vårt Land, redaktør i Dag og Tid, og profesjonell leverandør av finurlige sitater til mang en sitatspalte i landets aviser. Men denne gangen setter han oss på sporet av et aldri så lite stykke mediehistorie.
Tor Gabrielsen sin e-post: Vårt Land var først ute
Han tar oss med til en tid da Vårt Lands redaksjon hadde kontorer i Hausmannsgate 23, et nedlagt bedehus med trykkeri i kjelleren.
Den gang var målingene betalt av de store partiene, trolig av Høyre og Ap. Men også de mindre fikk ta del i dem, slik Gabrielsen husker det.
«Da Vårt Land, som første avis, begynte å offentliggjøre disse resultatene, var det ikke populært blant partiene. Dette var høyst sannsynlig reportasjesjef Thor Bjarne Bores idé. Han fikk snoket til seg resultatene fra sitt parti, Venstre. Og Arne Strand, som jobbet i Vårt Land på den tiden, fikk dem fra sine venner i Arbeiderpartiet», skriver han.
Slik gikk det til at meningsmålingene etter hvert ble offentlige, forklarer Gabrielsen, og legger spøkefullt til: «Så kan man beklage det eller ikke».
Spørsmålet er bare: Stemmer det?
Arne Strand: – For leserne var det som å lese Bibelen
Anekdotisk informasjon er som kjent den beste, men det skader jo ikke med en sjekk.
I boken I strid siden freden: historien om Vårt Land 1945-1995 står det på side 123 at avisen bare var «en av de første» til å publisere de månedlige galluptallene, «som var bestilt av de politiske partier, men som det ikke var meningen skulle offentliggjøres.»
Arne Strand bekrefter derimot Tor Gabrielsens versjon av historien:
– Ja, slik jeg husker det var Vårt Land den første avisen som offentliggjorde målinger, som var lekket fra Venstre og Ap. Jeg tror det ble bråk, men ikke verre enn at vi levde godt med det, humrer Strand.
– Husker du diskusjonen rundt publiseringen?
– Thor Bjarne Bore var en god og uredd nyhetsmann. Dette var nyhetsstoff, så det skulle vi bruke. Vi var ikke bundet av noen avtaler.
Vårt Lands lesere syntes det var spennende saker, forteller kommentatoren.
– Meningsmåinger var som å lese Bibelen det. Der fikk du fasiten, sier Strand med glimt i øyet.
Bjørn K. Bore om faren: – Tippet valgresultat i barnas navn
«Thor Bjarne Bore har betydd mer for Vårt Land enn noen annen». Det skrev Erling Rimehaug da nøkkelpersonen i denne historien døde før jul i 2019.
Tidligere samme år ble sønnen Bjørn Kristoffer Bore sjefredaktør i samme avis. Han forteller om en far som var «ekstremt opptatt av politikk og tall». Kombinert med et «svært velutviklet konkurranseinstinkt» ga det seg interessante utslag – også på privaten:
– Han brukte mye tid på å lese valgtabeller, fylke for fylke, valgkrets for valgkrets. Og han deltok i svært mange av valgtippekonkurransene som var utbredt før. Der brukte han ikke bare grundig research for å øke vinnersjansene, men sendte også inn litt forskjellige valgtips. Jeg kan huske at jeg ble ringt opp av VG eller BT mer enn én gang med beskjed om at lillesøster hadde vunnet en tur til Oslo eller en halv gris.
Bildet bekreftes i boken fra Vårt Lands 50-årsjubileum i 1995:
«Foran stortingsvalget i 1965 skrev også Bore en rekke dristige analyser og prognoser for hvordan det ville gå, i fylke etter fylke. Mange ristet på hodet av dette, men da resultatene skulle telles opp, var Vårt Lands prognoser forbløffende korrekte».
Haakon Lie åpnet ikke bare vinduet på Youngstorget
Arne Strand husker godt første gang han ble klar over at det fantes noe slikt som galluper, målinger og partibarometre.
– Jeg var medlem av Aps studentlag. På et møte med partisekretær Haakon Lie før valget i 1965, så refererte han fra målingene for oss og fortalte litt om hvordan han vurderte dem. Det var første gang jeg ble klar over at dette var et viktig verktøy, ikke minst for Ap og Lie, sier Strand i dag.
Det sies gjerne at Haakon Lie som Aps partisekretær fra 1945 til 1969, bare trengte å lukke opp vinduet på Folketeaterbygningen på Youngstorget for å vite hva folk mente om en sak.
– Men så enkelt var det ikke?
– Nei, han kunne mye om målinger, svarer Strand.
Det bekrefter valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning. Interessen tok Lie med seg hjem fra USA, der han oppholdt seg under 2. verdenskrig.
Bernt Aardal: – Nærmest en statshemmelighet
En annen som vendte hjem fra USA med nye ideer, var forretningsmannen og markedsanalytikeren Bjørn Balstad. Det var han som for alvor brakte den amerikanske pioneren George Gallups metoder til Norge etter krigen.
– Mange av menneskene som ble sentrale innen meningsmålinger, jobbet for den amerikanske regjeringen like før og under krigen. Det var mange målinger i USA på den tiden, sier Bernt Aardal.
I 1946 etablerte Bjørn Balstad Norsk Gallup Institutt. Samme år begynte de med jevnlige målinger på oppdrag fra Høyre og Ap, forteller valgforskeren:
– I 20 år fram til 1965, så var dette nærmest en statshemmelighet. Så begynte det å lekke ut og fra 1966 ble målingene gradvis oftere offentliggjort.
Vakte demokratisk bekymring
Norsk Gallup Institutt var nærmest enerådende på feltet fram til starten av 1970-tallet. Da endret ikke bare EF-kampen det politiske landskapet. Den brakte også økt interesse for målinger og flere institutter på banen.
– Fram til da stolte man på Norsk Gallup, som om de var sannheten selv. De store partiene som betalte trodde de fikk et veldig konkurransefortrinn, men leste nok mer ut av målingene enn det var grunnlag for, sier Aardal.
Siden den første politiske målingen ble gjennomført i Norge i 1945, har de med jevne mellomrom vakt debatt. Bekymringene har derimot endret karakter, forteller valgforskeren:
- I de tidlige årene fryktet man at velgere kunne bli påvirket av å lese målingene. Det ble brukt til å begrunne hemmelighold.
- Før årets valg advarte Bernt Aardal selv i Klassekampen om at det store antallet målinger i pressen risikerer å gjøre valgkamp til sport og skygge for politikkens innhold.
Bjørn Kristoffer Bore skjems uansett ikke over at faren og Vårt Land var først ute med å røpe de hemmelige galluptallene:
– Politikk skal ikke styres etter målinger, men det er ikke feil å vite hva folket mener, sier han.
