Veien til Natur og Ungdoms base i Oslo går inn i en bakgård og opp noen få trinn inn til et kråkeslott av noen lokaler. På innsida som heter Yttersida, er det gamle sofaer og salongbord, og en resepsjonspult. På en sidevegg henger bilderamma «Månedens ansatt»: Et speil.
Veggene huser plakater. Én er Darth Vader i samedrakt og teksten: «Norway I’m your father».
I et møterom med digert trebord sitter de tre som lørdag ble valgt som den nye ledelsen i Natur og Ungdom: Gina Gylver (20) og nestlederne Simon Balsnes (23) og Kaja Marie Nyland (19).
– Det er jo en ære, å få lov til å lede det jeg mener er Norges viktigste organisasjon, sier Gina Gylver.
Forandret livet
Hun kjenner lokalene og organisasjonen som sin egen bukselomme. Hun var tolv år da hun meldte seg inn, og vandret inn i organisasjonens bakgårdskontor. Hun banket på døren til noe som lignet en kollektivleilighet, nedslitt med sofaer og ungdommer med pizzastykker i hånden. Der holdt Oslo Sentrum Natur og Ungdom til.
– Det har forandra livet mitt, at jeg fikk et sånt sted så tidlig.
Mer gjennomslag
Åtte år etter er hun nå leder i organisasjonen. I innstillingen før hun ble valgt heter det: «På kort tid har Gina etablert seg som en viktig stemme i norsk miljødebatt, og valgkomiteen har tro på at Gina vil kunne løfte Natur og Ungdoms synlighet og gjennomslag».
Selv ser hun fram til å representere mange av de som må leve med klimaendringene, forsøke å få innpass der beslutningene tas og være med på å forme fremtiden. Hun understreker at Natur og Ungdom representerer et mangfold av 7.000-8.000 ungdommer i alderen 12–13 til 25.
– De er barn av oljearbeidere, Oslo-hipstere, folk som nettopp har begynt på ungdomsskolen og folk som har begynt å studere.
Noen Oslo-boble har Natur og Ungdom aldri vært, ifølge Gylver.
– NU er drevet fram av lokallag over hele landet. Det er Gloppen NU, Stjørdal NU, Kirkenes NU, Voss, Jæren, Flekkefjord, Nordre Follo … Det er rett og slett over hele landet, og det er sinnssykt tøft. Det gjør at vi jobber med saker over hele landet. Det er ikke bare sykkelvei i Oslo, men oppdrett langs hele kysten, reindrift, arealkonflikter, vindkraft, motorvei, nedbygging av matjord. Det gir oss også en annen legitimitet.
Da kan investorene og oljetoppene bare flytte pengene sine over i andre næringer. Det går lynraskt. Mens oljearbeiderne, hva gjør de?
— Gina Gylver
Kommunene bygger ned
Den siste tiden har hun vært fagansvarlig for natur, og mener at Norge trenger en ny naturforvaltning.
– Når det er mulig å planlegge for å bygge firefelts motorvei tvers gjennom et naturreservat, da er noe grunnleggende galt.
NU krever at arealnøytralitet blir det førende prinsippet.
– Vi kan ikke bruke mer areal. Det er den største trusselen mot biologisk mangfold. Naturen er vårt beste vern mot klimaendringene, renser vann, er temperaturregulerende, hindrer flom, erosjon, ras og skred. Da kan vi ikke bygge naturen ned for å prøve å begrense klimakrisa.
---
Gina Gylver
- 20 år, fra Oslo.
- Valgt til ny leder for Natur og Ungdom det kommende året. Tradisjonen er at NU-lederen sitter i to år.
- Meldte seg inn i Natur og Ungdom i januar 2014, og ble raskt lokallagsleder etter bare noen måneder i Oslo Sentrum lokallag.
- Fylkesleder for Oslo Natur og Ungdom fra 2017.
- En av seks unge som fronter klagen på norsk oljeleting til menneskerettsdomstolen.
---
Hun tror mange er på vei til å gjenoppdage hvor viktig naturen er, men at det er en lang vei å gå.
– I Kommune-Norge bygges naturen ned. Kommunene har et enormt ansvar som de ikke har ressurser til å forvalte, og ikke god nok kompetanse til. Det kan være mange mennesker som sitter med mange hatter, og man tar snarveier og fatter ulovlige vedtak i hytt og pine.
Gylver minner om at da den siste rødlista ble presentert, hadde villaksen fått status som «nær truet».
Elektrifisering går ikke opp
Denne vinteren ruller debatten om strømpriser og fornybar energi. En professor sa til NRK at Vestlandet vil få mye høyere strømpriser enn resten av landet, hvis oljeutvinningen skal elektrifiseres. Gylver mener saken må diskuteres mye mer.
– Vi har nå en plan for elektrifisering som ikke går opp med hvor mye natur vi har, og hvor mye natur vi kan bygge ned. For at det regnskapet skal gå opp, må vi kutte strømforbruket og energiforbruket drastisk. Og da kan vi ikke sløse bort så mye energi på å forlenge oljealderen.
Det er Gloppen NU, Svalbard NU, Kirkenes NU, Egersund, Jæren, Flekkefjord, Nordre Follo ... Det er rett og slett over hele landet
— Gina Gylver
Natur og Ungdom mener helheten må mer fram i energidebatten, og da må forbruket ned. Men hun erkjenner at sakskomplekset energikrisen er krevende.
– Blir dere avkrevd svar på hvor inntekter og arbeidsplasser skal erstattes, hvis oljenæringen bygges ned?
– Alltid. Det er er et problem. Det er ikke ungdommers oppgave å være samfunnsøkonomer og gi en fiks ferdig plan for hvordan norsk økonomi skal klare seg de neste årene. Vi må forholde oss til forskningen som sier at vi skal nå netto null utslipp i 2050. Men det er ikke oppgaven til en 14-åring som skriver leserinnlegg å forklare hvor 200.000 arbeidsplasser skal dukke opp.
[ Seks unge klager norsk oljeleting til menneskerettsdomstolen ]
Dempe polariseringen
Men Gylver understreker at det å også si noe om det, er noe miljøbevegelsen må gjøre mer, for å dempe polariseringen.
– De som jobber i oljeindustrien skal ikke føle at miljøbevegelsen driter i arbeidsplasser, og jeg tror vi gjør lurt i å være tydeligere på hvordan vi ser for oss at samfunnet skal se ut. Vi må være bedre til å lytte til de som jobber i oljeindustrien og være tydelige på at vi må ha et grønt industriskifte i Norge.
– Regjeringen understreker at omstillingen må være rettferdig. Det gjør også Natur og Ungdom. Hvordan få alle med på omstillingen og samtidig kutte strømforbruk og oljeproduksjon?
– Det er utfordrende, også fordi vi har en klimadebatt hvor avstanden er blitt så stor. Det er en skyttergravskrig hvor vi ikke lengre snakker sammen. Jeg tror at fagbevegelsen og oljearbeiderne har mange fellesinteresser med miljøbevegelsen.
– Hvordan?
– Det vil komme en dag hvor vi må slutte med olje. Da kan investorene og oljetoppene bare flytte pengene sine over i andre næringer. Det går lynraskt. Mens oljearbeiderne, hva gjør de, hvis vi ikke har bygget opp andre arbeidsplasser?
Der håper Gylver å samarbeide og fremme felles krav for å flytte politikken.
Overdreven åpenhet
De to gruvesakene ved Repparfjord og Førdefjorden opptar Gylver sterkt, og hun deltok i protestleiren i Repparfjord i sommer.
– Sjødeponi er utrolig miljøskadelig uansett hvordan du vrir og vender på det. Det er grunn til at Norge er ett av to land i verden som tillater nye sjødeponier. Det er fortidens måte å drive gruver på.
– Så disse metallene er ikke verd det?
– Nei. Vi skal ha noe gruvedrift i Norge, men disse er blant verstingprosjektene. Repparfjord-prosjektet truer samiske rettigheter og reindriftsnæringen, som er en utrolig viktig kulturbærer. I tillegg er både Repparfjord og Førdefjorden nasjonale laksefjorder.
Natur og ungdom har varslet sivil ulydighet begge steder, og Gylver gruer seg ikke, hvis det blir nødvendig.
– Dette er noe vi har lang erfaring med, og en rekke prinsipper som vi følger. Blant annet overdreven åpenhet, som vi kaller det. Da ringer vi politiet og har møter der vi forklarer hva vi planlegger. Alle er gjennom trening i forkant. Det tror jeg blir en positiv opplevelse, og særlig hvis det ender med seier.
Gylver trekker fram at i kjølvannet av protestleiren i sommer, trakk selskapet som skulle kjøpe kobberet seg.
– Dette var norgeshistoriens største kobberavtale, og de sa at dette kan vi ikke gjøre, fordi det ikke er sosialt og miljømessig bærekraftig.
Forrige uke kom også nyheten om at menneskerettsdomstolen vurderer å behandle klagen på norsk oljeleting som en såkalt impact-case. Gylver er en av seks unge som fronter saken.
– Det sier noe om at Den europeiske menneskerettsdomstolen tror at denne saken kan ha mye å si for hvordan menneskerettigheter tolkes. Det sier også noe om at for oss som er unge i dag, er ikke nye oljeeventyr en historie om velferd og velstand, det er en trussel mot liv og helse.
Med seire i ryggen
Gylver viser fram et rom fylt av hyller med tidsskriftsamlere. Der står papirene fra alle sakene bakover til 1967 da Natur og Ungdom ble stiftet. Kola Nikkelverk. Titanium-saken. Gasskraft. Intervjuer som ble gitt i 1996. Hun går gjerne inn hit og leser litt. Det minner henne på at de har vunnet mange seire opp gjennom.
– Jeg kjenner på en sterk stolthet for en av de eldste miljøvernorganisasjonene i Norge. Vi har masse seire i ryggen. Så en liten motivasjonsboost her inne, det har jeg iblant.
I løpet av de to årene som ligger foran, håper Gylver særlig på seier i gruvesakene og å se en radikal endring i norsk oljepolitikk.
Slik ser hun for seg 2024:
- – Jeg håper det er helt utenkelig å dele ut nye oljelisenser.
- – Jeg håper vi har en plan for rettferdig omstilling og allerede har kommet i gang.
- – Jeg håper vi jobber med en ny naturforvaltning og utvikler gode systemer som ivaretar naturen og gir den en mye sterkere posisjon.
- – Og så håper jeg at enda flere ungdommer engasjerer seg i klima- og miljøkampen, og at det kjennes som et naturlig og trygt valg.
