I mai i fjor tok daværende justis- og beredskapsminister Monica Mæland grep: For å unngå både påvirkning av norske valg- og samfunnsdebatt foreslo hun å gjøre det straffbart å samarbeide med fremmed etterretningstjeneste.
- Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skulle få etterlengtede verktøy, også mot digitale trusler.
- Straffen kunne bli mellom tre og ti års fengsel.
Dagens regjering gir derimot uklare signaler om skjebnen til Mælands fremstøt. Høringssvar avslører dessuten hard kritikk fra dem som vokter privatlivets rettigheter, viser Vårt Lands gjennomgang.
Digitale trykk mot sikkerheten vår - gir tilstandsrapport
Landets tre sikkerhetstjenester presenterte fredag sine trusselvurderinger for 2022. Sjefene i både Etterretningstjenesten og PST uttrykte stor bekymring for økende russiske og kinesiske etterretningsoperasjoner.
Selv om E-sjef Nils Andreas Stensønes bekreftet at det ikke var oppdaget trusler mot stortingsvalget, uttrykte han bekymring etter hacking-operasjonene mot Stortinget i 2020 og 2021.
– Slike operasjoner kan brukes alvorlige påvirkningsaksjoner senere, påpekte han.
I Etterretningstjenestens ferske rapport heter det at det er «en del av normalbildet at aktører med tilknytning til Russland sprer desinformasjon og et selektivt nyhetsbilde om Norge på sosiale medier og nettsider».
PST: Nordmenn «mest sannsynlig eksponert» for desinformasjon
PSTs vurdering fastslår at «nordmenn mest sannsynlig blitt eksponert for globale desinformasjonskampanjer i regi av russiske og kinesiske aktører». Advarselen var klar:
– Påvirkningsoperasjoner i regi av fremmed etterretning kan undergrave befolkningens tillit til norske myndigheter. Hvis andre lands tjenester lykkes i å påvirke eller endre en politisk avgjørelse i Norge, svekker det demokratiet, heter det.
Lanserte overvåkings-verktøy - syv dager før de gikk
Justis- og beredskapsminister Mehl arvet ikke bare forslaget om straff for fremmed påvirkning. Bare syv dager før Solberg-regjeringen gikk av, kom et omfattende høringsforslag om å tydeliggjøre oppdraget til PST (Politiets sikkerhetstjeneste) som innenlands etterretningstjeneste.
PST skulle lagre og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretning over tid. Det vil gi nye verktøy mot fremmed infiltrasjon av sosiale medier og ekstremistiske aktører på nettet.
Støre-styret er tause
Mehls departement vil ikke svare på spørsmål fra Vårt Land om skjebnen for Solberg-styrets to lovforslag.
– Det pågår lovarbeid for å sikre at vi har gode rammer for å forebygge og motvirke påvirkningsoperasjoner, bekreftet Mehl under fredagens pressekonferanse.
Men Mælands første av to grep kom etter fjorårets varsko fra to norske sikkerhetsmyndigheter, der også valget var omtalt. Et forhåndsvarsel om nye paragrafer kom hun med i en større Vårt Land-artikkel om hvordan fremmede makter kunne påvirke norske valg.
Både eksperter og politikere viste til faren: At fremmede stater og anonyme aktører over tid ville bruke sosiale medier til forsterke og polarisere hjemlige samfunnsdebatter – og dermed også norsk politikk.
Regjering i press: Kriminalisere – eller sikre personvern?
Støre-regjeringen står nå foran en krevende tørn: Gjennomføre Mælands kriminalisering av fremmed påvirkning fra mai i fjor, støttet av sikkerhetsmyndigheter? Eller lytte til en rekke tunge faginstanser som i praksis sier: Dette går for langt?
PST har i dag ikke lovgrunnlag til å avdekke og forfølge medvirkning til statlige påvirkningsoperasjoner, dersom de ikke har straffbare aspekter ved seg.
Solberg-regjeringen ville derfor endre straffelovens kapittel 17, om «Vern av Norges selvstendighet» og slik straffe samarbeid med fremmede stater for å utøve påvirkning.
- Påvirkningsvirksomhet ble definert som virksomhet en fremmed etterretningstjeneste utøver «med formål om å påvirke den allmenne meningsdannelse eller beslutninger». Journalistisk og diplomatisk arbeid ble holdt utenfor.
- Politiloven skulle endres til å åpne for bruk av «skjulte tvangsmidler for å etterforske, avverge og forebygge brudd på bestemmelsen». Også i digitale rom.
[ Rapport fant russiske avtrykk. Nå refses norsk evne til sjekk av nettet ]
Krass kritikk - frykter «politi på sosiale medier»
Hensyn til personvern og ytringsfrihet gjør at flere går sterkt i rette med lovendringen. Blant disse er Datatilsynet, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter :
– Bør ikke fremmes i sin nåværende form, skriver Datatilsynet.
Budskapet fra Dommerforeningen er det samme. Datatilsynet frykter åpning for omfattende overvåkning av borgernes ytringer og meningsutvekslinger og dempe samfunnsdebatt på nettet.
– Økt tilstedeværelse av politi på sosiale medier vil kunne få enkelte til å unnlate å ytre seg og delta i debatten, med det resultat at man får en nedkjølingseffekt, uttaler tilsynet.
Bør ikke fremmes i sin nåværende form
— Datatilsynet
---
Sjekker ut truslene
- Hvert år legger Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine åpne trussel- og risikovurderinger.
- Disse omtaler trusler på bred front. Fra PSTs side er hjemlig ekstremisme i senere år vurdert og viet oppmerksomhet.
- Men etter hacking av Stortinget og russiske nettoperasjoner mot utenlandske valg har også det digitale trusselbildet mot Norge fått bred plass i rapportene.
---
Menneskerettighets-vokter: «Betydelig risiko»
NIM erkjenner at påvirkningsaksjoner i sosiale medier kan ha som mål å forsterke «tabubelagte» temaer som deretter «lever sitt eget liv» i helt legitim debatt, men advarer: Forslaget «innebærer en betydelig risiko for krenkelse av retten til ytrings- og informasjonsfrihet».
Utenriksdepartementet vil også ha endringer i lovteksten, slik at den ikke «skal ramme, og legitimt politisk arbeid, herunder utenrikspolitisk arbeid». Men Etteretningstjenesten i Forsvaret, Riksadvokaten og PST har tommelen opp og støtter i hovedsak lovgrepene.
Mistenke noen som siterer et russisk nettsted?
Vårt Land omtalte nylig rapporten om mulig påvirkning av fjorårets stortingsvalg. Den avslørte russiske avtrykk i norsk nettdebatt i året før valget. Daværende justisminister Mæland ble i fjor spurt om hvordan lovforslaget hennes skulle unngå å kaste mistanke mot noen som bare siterer et russisk nettsted. Hun svarte:
– Jeg har full tiltro til at politiet og PST er i stand til å gjøre undersøkelser av hva som er straffbart. Det er ikke straffbart å ha meninger eller å øve påvirkning for å oppnå noe man ønsker. Det som er straffbart, er å samarbeide med fremmede makter.
[ Her er navnene: Disse skal skape KrFs nye ideer ]
